Giske på bytur og den skrikende mangelen på et oppfølgings-spørsmål

Glad i en fest: Trond Giske, AP. (Foto: Fotogjengen ved Studentersamfundet i Trondheim. Hentet fra Wikipedia.)

Trond Giske har vært på byen igjen. Etter en kort politisk karantene er han blitt videofilmet mens han danser med en yngre kvinne på en bar i Oslo. Jeg skal la andre få vurdere den politiske klokskapen i dette. Ikke har jeg sett videoen, heller. (Edit: Jo, nå har jeg sett noen sekunder. Vel – selve videoen eller dansen er ikke poenget.)

Det er noe med denne saken som skriker etter noe. Nemlig et oppfølgingsspørsmål.

Continue reading “Giske på bytur og den skrikende mangelen på et oppfølgings-spørsmål”

VALGETS VIRKELIGE KVAL. (Hvorfor tvang fungerer bedre enn frihet i journalistikken…)

Jeg stod og skulle ha en kaffe på en kafé i dag. Så fikk jeg spørsmålet om jeg ville ha en…jeg husker ikke… bengelsoil eller en fangelschnacks, eller noe sånt. (Ha tålmodighet – det skal handle om journalistikk etter hvert…)

Continue reading “VALGETS VIRKELIGE KVAL. (Hvorfor tvang fungerer bedre enn frihet i journalistikken…)”

Oppvisning i intervjuteknikk av Fredrik Solvang i Dagsnytt Atten

Noen ganger er Dagsnytt Atten så bra at jeg måper. Fredrik Solvang har sikkert fått mye skryt før, men her kommer litt til. Og det handler om intervjuteknikk.

Continue reading “Oppvisning i intervjuteknikk av Fredrik Solvang i Dagsnytt Atten”

Sandberg-saken: “It’s not the crime – it’s the cover-up”

Sitatet ovenfor er kjent fra den undersøkende journalistikkens mor, Watergate-skandalen, som førte til at den amerikanske presidenten Richard Nixon (R) til slutt gikk av i 1974. Drevet fra skanse til skanse, i en sak som egentlig ikke var det vi i dag ville kalt en klikkevinner. Historien var visst aldri over bretten i Washington Post. Men i sum ble saken umulig for Nixon å stå i. Jeg anbefaler for øvrig filmen All the President’s Men, som handler om Watergate-skandalen. Boka er sikkert, som alltid, enda bedre.

250px-PSandberg2154_2E_jpg_DF0000063007
Per Sandberg (Frp). Bilde hentet fra Wikipedia.

Å gjøre feil
Akkurat det med skanse til skanse, er noe jeg tenker på når jeg ser at Per Sandberg (Frp) i dag går av som fiskeriminister. Han gjorde feil på en tur til Iran, men legg merke til at statsminister Erna Solbergs første reaksjon var at det er lov å gjøre feil i dette landet.

Men som så ofte før gikk saken over fra å handle om de spesifikke sikkerhetsbruddene, til å handle om kommunikasjon.

Hver gang Per Sandberg åpnet munnen, kom det enten nye versjoner av gamle uttalelser eller nye forhold som måtte følges opp av en sulten presse.

Ramin-Osmundsen-saken
Vi har sett det før. Barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen (Ap) måtte gå for ti år siden etter en ansettelsesprosess som i seg selv forsåvidt var kritikkverdig. Men det kunne hun overlevd. Deretter ramlet skjelettene ut av skapet. Det viste seg at Ramin-Osmundsen og det nytilsatte barneombudet Ida Hjort Kraby var i samme bekjentskapskrets. Men dette kom ikke fram før etter utnevnelsen. Hun hadde også hatt samtaler med en tredje felles bekjent om saken. Dette var heller ikke kommunisert til statsminister Jens Stoltenberg. Ramin-Osmundsen måtte gå.

Håndteringen etterpå
Tilbake til Sandberg-saken. Det har vært mange intervjuer og sagt mye i denne saken, ikke minst fra Sandberg sjøl. Men som kommunikasjonslærdom er dette det viktigste: Du kan ikke en dag si at du unnlot å informere din egen statstminister for å neste dag si at det var et bevisst valg.

Som Adresseavisens politiske redaktør Tone Sofie Aglen sa til NRK i dag:

Det er ikke saken i seg selv som feller en statsråd, men håndteringen etterpå.

Er det sabotering av intervjuet når kulturministeren gjentar seg selv åtte ganger?

Kulturminister Thorild Widvey var i Dagsnytt 18 i dag. Hun mente sikkert å “stay on message”. Men det må være lov å spørre om hun egentlig saboterte intervjuet.

Har tiltro: Kulturminister Thorild Widvey gjentok seg selv i Dagsnytt 18
Sterk i troen: Kulturminister Thorild Widvey gjentok seg selv i Dagsnytt 18. Skjermdump: tv.nrk.no.

Continue reading “Er det sabotering av intervjuet når kulturministeren gjentar seg selv åtte ganger?”

Premissene flyr veggimellom når journalistene selv intervjues

Allern 85
Sigurd Allern portrettintervjues i Lørdagsrevyen i mai 1985. Fra NRK-arkivet.

Premissene du legger i et spørsmål kan være åpne og uttalte, eller de kan være skjulte. Like forbanna kommer intervjuobjektet til å henge seg opp i dem. Enten han er kringkastingssjef eller professor i journalistikk. Eller til og med Sveriges mest berømte gravejournalist-blitt-krimforfatter. Continue reading “Premissene flyr veggimellom når journalistene selv intervjues”

ABC 2.0: De angriper spørsmålene våre

 

Programlederen er bare halvveis i spørsmålet når Jonas Gahr Støre begynner å snakke. Han er ikke interessert i resten. Han har ikke tenkt å svare. Han har tenkt å angripe premisset i spørsmålet, beholde ordet, og så si det han skal si.

Continue reading “ABC 2.0: De angriper spørsmålene våre”

– Riktig spurt, sa Kolberg

I dag var tema i nyhetene kritikken mot Arbeiderpartiet, Regjeringen eller Myndighetene etter 22. juli. Alt ettersom hvem som kritiserte.

Ap-boss Martin Kolberg ble intervjuet av NRK om den kritikken som kom fra Ap selv. Den liknet veldig på det vi tidligere har hørt statsminister Jens Stoltenberg tidligere har lagt for dagen da han beklaget 22. juli.

– Betyr det at Arbeiderpartiets kritikk av egne statsråder går langs de linjene som Stoltenberg allerede har beklaget? spurte reporter Ingrid Kielland-Mørdre.

Det var opp til Martin Kolberg å svare.

– Det er riktig spurt og det det riktige svaret på det er “ja”, sa Kolberg.

Sånn snakker man vel nå man er vant til å styre…