Dobbeltløpet hagle

Du trodde kanskje vi var ferdig med doble spørsmål? Neida…

Doble spørsmål var liksom ikke noe problem lenger. Trodde jeg. Trodde mange. Men joda, her er vi igjen. President Donald Trump fikk i går et dobbelt spørsmål om koronaviruset. Det gikk som det måtte gå. Han svarte på det ene, nemlig det han likte best… John Sawatsky kaller det “dobbeltløpet hagle-spørsmål”

Continue reading “Du trodde kanskje vi var ferdig med doble spørsmål? Neida…”

Det er ikke så jævla lett å diskutere politisk kommunikasjon på Facebook, gitt…

Ræv: Facebook ønsker å fremme et positivt globalt fellesskap

I dag ble jeg stoppet av Facebook. Jeg hadde skrevet et innlegg om Siv Jensen på min egen Facebook-side, og ønsket å fremme det. Men det ønsket ikke Facebook, for de vil heller “fremme et positivt globalt fellesskap.”

Continue reading “Det er ikke så jævla lett å diskutere politisk kommunikasjon på Facebook, gitt…”

Sandberg-saken: “It’s not the crime – it’s the cover-up”

Sitatet ovenfor er kjent fra den undersøkende journalistikkens mor, Watergate-skandalen, som førte til at den amerikanske presidenten Richard Nixon (R) til slutt gikk av i 1974. Drevet fra skanse til skanse, i en sak som egentlig ikke var det vi i dag ville kalt en klikkevinner. Historien var visst aldri over bretten i Washington Post. Men i sum ble saken umulig for Nixon å stå i. Jeg anbefaler for øvrig filmen All the President’s Men, som handler om Watergate-skandalen. Boka er sikkert, som alltid, enda bedre.

250px-PSandberg2154_2E_jpg_DF0000063007
Per Sandberg (Frp). Bilde hentet fra Wikipedia.

Å gjøre feil
Akkurat det med skanse til skanse, er noe jeg tenker på når jeg ser at Per Sandberg (Frp) i dag går av som fiskeriminister. Han gjorde feil på en tur til Iran, men legg merke til at statsminister Erna Solbergs første reaksjon var at det er lov å gjøre feil i dette landet.

Men som så ofte før gikk saken over fra å handle om de spesifikke sikkerhetsbruddene, til å handle om kommunikasjon.

Hver gang Per Sandberg åpnet munnen, kom det enten nye versjoner av gamle uttalelser eller nye forhold som måtte følges opp av en sulten presse.

Ramin-Osmundsen-saken
Vi har sett det før. Barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen (Ap) måtte gå for ti år siden etter en ansettelsesprosess som i seg selv forsåvidt var kritikkverdig. Men det kunne hun overlevd. Deretter ramlet skjelettene ut av skapet. Det viste seg at Ramin-Osmundsen og det nytilsatte barneombudet Ida Hjort Kraby var i samme bekjentskapskrets. Men dette kom ikke fram før etter utnevnelsen. Hun hadde også hatt samtaler med en tredje felles bekjent om saken. Dette var heller ikke kommunisert til statsminister Jens Stoltenberg. Ramin-Osmundsen måtte gå.

Håndteringen etterpå
Tilbake til Sandberg-saken. Det har vært mange intervjuer og sagt mye i denne saken, ikke minst fra Sandberg sjøl. Men som kommunikasjonslærdom er dette det viktigste: Du kan ikke en dag si at du unnlot å informere din egen statstminister for å neste dag si at det var et bevisst valg.

Som Adresseavisens politiske redaktør Tone Sofie Aglen sa til NRK i dag:

Det er ikke saken i seg selv som feller en statsråd, men håndteringen etterpå.

ABC 2.0: De angriper spørsmålene våre

 

Programlederen er bare halvveis i spørsmålet når Jonas Gahr Støre begynner å snakke. Han er ikke interessert i resten. Han har ikke tenkt å svare. Han har tenkt å angripe premisset i spørsmålet, beholde ordet, og så si det han skal si.

Continue reading “ABC 2.0: De angriper spørsmålene våre”