Litt om å gjøre jobben sin og en antatt munter historie til slutt. Og om den gangen Michael Jordan var i Paris.

Michael Jordan, tidenes basketspiller, lander i Paris. Chicago Bulls er på pre-season-turné i Europa i 1997. Jordan går ut av bussen, og en fransk journalist roper:

All news is local: Michael Jordan får spørsmål fra franske journalister. Skjermdump fra The Last Dance/Netflix

– Michael! Hva synes du om Eiffeltårnet?

Continue reading “Litt om å gjøre jobben sin og en antatt munter historie til slutt. Og om den gangen Michael Jordan var i Paris.”

Nei, skulle man blogget litt om herremote, tro?

Jeg skriver strengt tatt ikke noen blogg om herremote, men jeg har en kompis (Hei, Christian!) og tidligere kollega (samme mann) som gjør det, og når han har tatt seg bryet med å nevne meg i et innlegg, så må jeg nesten anbefale bloggen hans. Det skulle jeg selvsagt gjort for lenge siden, for den er veldig god

Bloggen heter Enkeltspent og handler om klassisk herrestil. Fint for oss som syns at barberutstyr ikke har har utvikles seg positivt siden Gillettes patent fra 1904. Og at enten får man ha slips til dressen, eller så får man la være å gå i dress. Pears såpe er best og aftershave skal lukte som oldefar. Sånne ting. Tenk Jermyn Street i London.

Og grunnen til at jeg ble nevnt i bloggen hans var at jeg har snakket pent om den blå blazeren jeg har på meg på bildet nedenfor. Ikke at jeg er spesielt stilig.

Min yngste sønn hater at jeg publiserer bilder av ham, så da gjør vi det vel sånn 😀

Den er fra Charles Tyrwhitt og koster ikke stort, men er veldig bra. Skjorta er også derfra, forresten. Les mer på Enkeltspent.

Når det er sagt, handler vel ingen av oss på vintage overskuddslager fra første verdenskrig, det er ikke sånn, men jeg tror vi begge tenker at herremote pretty much nailed long time ago og at de klassiske snittene, stoffene og kvalitetene ikke er blitt så veldig mye bedre med åra, bortsett fra kanskje noe nanotech-greier. Samt at klassisk herremote er sånt som ser bra ut også på oss litt sexylubne, som Christian liker å kalle det.