Tre kjappe korona-knep for virusfaste journalister

Korona-tiltakene er over oss. Mange må jobbe på en annen måte. Her er tre kjappe grep du kanskje kan ta for å gjøre jobben din som journalist selv om det er vanskelig å treffe kildene personlig.

(Grepene jeg foreslår er selvsagt ikke de eneste som finnes, og produktene som omtales er ikke de eneste som kan brukes.)

Her er noen innspill:

  • Videointervju (med opptak)
  • Opptak av telefonintervju på smarttelefonen
  • Deling av dokumenter med kolleger

Videointervju

OK, det er ikke noe nytt at du ikke kan være i samme rom som intervjuobjektene, men det er gjerne mer ålreit å snakke med noen du kan se enn å bare prate på telefon. Videointervjuer sikrer et minstemål av visuell kontakt. Selv bruker jeg gjerne Whereby, en norsk gratistjeneste som fungerer uten å installere masse ræl. Du kan ha flere med i samtalen, og du kan gjøre videoopptak (mot en ekstraslant). Du lager der et rom og sender lenken til dette rommet til den som skal være med i videosamtalen. Selv har jeg et rom på lenken https://whereby.com/steffenfjaervik der vi kan snakke sammen på video av ålreit kvalitet. Jeg sluttet å bruke Skype for lenge siden, men det lever jo fortsatt. Min erfaring er likevel at det er mye lettere å bare sende folk den lenken, så er man i gang.

Opptaket som gjøres er ikke helt kringkastingsstandard, så prøv gjerne med et eget lyd- eller skjermopptak. Selv bruker jeg iShowU til sånt. Du har kanskje egne favoritter?

Skjermdump av en fyr som venter på en videosamtale.

Opptak av telefonsamtaler

Det ska’kke værra lett å gjøre opptak av samtaler du gjør på smarttelefonen din, si. Om Apple etc ville, kunne de fikset dette med høyre mustast, men de vil ikke, og de har nok sine årsaker. Det er vel ulovlig å gjøre slike opptak i visse land, og det er alltid ikke rasjonell fjøsdrift å ha ulik teknologi over ulike geografier.

I Norge er det lov å gjøre opptak av en samtale du selv er en del av, så for oss er det ikke noe juridisk problem. Men du må selv vurdere om det passer seg å gjøre opptak, for ikke alle liker å bli tatt opp. Og det er etikken som regulerer dette i hverdagen.

Mitt råd er vel å gjøre intervjuobjektet oppmerksom på at du gjør opptak i forkant og si hva du skal bruke det til, så går det ofte bra. Men ikke ta lett på kildevern, etiske vurderinger, GDPR og lagringssikkerhet.

Husk at Vær Varsom-plakaten krever at du som journalist gjør premissene klare for intervjuobjektet, og det å gjøre opptak kan fort oppfattes som et vesentlig premiss. Dette gjelder selvsagt også for videosamtaler som jeg skriver om ovenfor. I begge tilfeller er punkt 3.10 i Vær Varsom-plakaten aktuell.

VVP 3.10: Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.

I alle fall – det finnes apper som gjør opptak av telefonsamtaler. En av dem heter TapeACall, og fås i alle fall for iPhone. Det har vært litt fram og tilbake med Android, så hva som gjelder denne uka, er jeg ærlig talt ikke sikker på.

TapeACall fungerer rent praktisk slik at appen slår flere samtaler sammen. Du/appen legger altså til en samtalepartner i samtalen, og denne tredje samtalepartneren er da ikke en person, men en recorder (båndopptager, om du vil). Appen tar da opp samtalen og lager en fil av det som du kan høre på senere. Heller ikke noe for kringkasting, men taletydeligheten er god nok til å ta notater fra.

Skjermdump av TapeACall-appen til en fyr. Ikke de mest kompliserte menyene vi har sett.

Deling av dokumenter, manus og research

Den som har lest SKUP-rapporter de siste årene har nok blitt slått av hvor mye bra journalistikk som blir til nå journalister jobber sammen, ikke bare som kolleger, men deler stoff i felles mapper, på servere og i dokumenter flere har tilgang til.

Det er ikke noe nytt at flere kan ha tilgang til samme steder på nettverket, men for svært mange har det vært plunder, heft og et helsikes mas å dele. Hei til Microsoft.

Nå som mange er over på Googles plattformer (hei til Amedia) er det veldig mye lettere.

Jeg er selvsagt klar over at mye journalistisk stoff må behandles med ytterste varsomhet, men i mange tilfeller har ikke stoffet den sensitiviteten over seg at altfor hard sikkerhet er nødvendig. Hos Google er det nok først og fremst Google Dokumenter og Google Regneark som er aktuelle å dele, men ikke glem Google Keep, som er Googles notatprogram. Du kan tenke på det som en enklere versjon av Evernote eller OneNote, om du har brukt dette før.

Keep er også veldig lett å dele innhold til og fra, spesielt hvis du allerede har en login hos Google. Jeg har vel inntrykk av at mange av oss har det etterhvert… Det er kjapt å installere i nettleseren sin (i alle fall om du bruker Chrome) og programmet finnes som app til smarttelefonen.

Som et lite partytriks kan du gjøre lydopptak som Keep etter beste evne prøver å transkribere. Foreløpig er ikke dette noe tess for profesjonell bruk, men det er et gløtt inn i framtida.

Alt i alt kan disse knepene og verktøyene kanskje gjøre det lettere for journalister å jobbe hjemmefra eller kommunisere med kilder i karantene.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.