Hvis du enda ikke har fått med deg at brus skader tennene, så er det i alle fall ikke avisarkivenes feil

I går kom det enda en artikkel om tannleger som advarer mot syreskader på tennene som følge av vann med smak, lettbrus og annet som tærer på emaljen. Fair enough. Det er det vi har tannleger for. Men må vi lese om det hver gang en reporter har funnet noe hen trodde var en nyhet?

Photo by Lesly Juarez on Unsplash

For det er virkelig ikke en nyhet. Tannleger har advart mot dette i ulike former siden jeg felte mine første tenner. Saken kommer i avisa med ujevne mellomrom . Noen ganger handler det om lettbrus. Andre ganger handler det om vann med smak. Eller om epler. Jepp. Epler. Dagbladet 14. mars 2010. Saken er ikke på nett, men dere ser en faksimile av saken nedenfor:

Epler også: Faksimile: Dagbladet

Denne og mange andre nesten identiske saker ligger selvsagt i avisenes egne arkiver, og er lett å finne. Søkeord som tannleger, syreskader brus og vann er nærliggende å ty til. Men arkivene brukes tydeligvis ikke, og dermed er de strengt tatt bortkastet.

Drømmen om arkivene
Da arkivene ble digitalisert eller mer tilgjengelig, tenkte vi alle at nå skulle det bli lett å sjekke om saker var nyheter eller om det var gammelt stoff. I så fall kunne vi hoppe på andre saker. Nyheter. Eller vi tenkte at arkivet kunne være et flott supplement når man skulle finne fylle ut artiklene. Men da må jo reportere og reportasjesjefer gidde å gjøre et kjapt søk i arkivet.

Jeg husker da jeg skulle holde kurs i digital research for en avis. De hadde fått et nytt system som analyserte artikler de var i ferd med å skrive, og som kom opp med forslag til gamle artikler som kunne bakes inn som research eller lenkes til som supplement og dybde. Det de fleste på kurset lurte på var hvordan man slo av denne funksjonen…

Å innse at en sak ikke er en sak
Problemet for en journalist som søker i arkivet er at hen ofte finner at det ikke er noe nytt å melde og at saken er dekket før. Mange ganger. Og da er saken død. Så da må journalisten finne en ny sak. Aldri annet enn mas. Det er lettere å la være.

Jeg sier ikke at det er dette som er årsaken hos Dagbladet, for det har jeg ingen holdepunkter for. Men alle som har jobbet med journalistikk og journalister vet at det er vanskelig å få en journalist til å innse at en sak ikke er en sak når hen har bestemt seg for at det er en sak.

Fredag 1. desember 2017 hadde Dagbladet denne forsiden:

Tannleger advarer igjen og igjen: Faksimile: Dagbladet

Og 10. april 2013 hadde de denne saken.

Mens 4. mars 2007 hadde de denne saken.

Tannleger advarer mot skrukork.
Og om ikke det handler om drikke som sådan, så handler det om skrukorken. Tannlegene advarer mot den, også, siden skrukorken gir hyppig inntak av brus over lengre perioder. I motsetning til i gamle, gamle dager, da styrtet man en liten en flaske glasscola og var ferdige med den. Det er nok også en riktig observasjon fra tannleges side. For all del.

Den eldste saken jeg fant i tekstarkivet Retriever om tannleger som advarer mot skrukorken er fra Aftenposten i juni 1997. Så dette handler ikke bare om Dagbladet. De siste årene er det skrevet en artikkel i året om tannleger som advarer mot skrukorken, viser Retriever.

Allerede i 2004 mente en tannlege at stoff om syreskader på tennene var underdekket i norsk presse. Vel – sånn er det ikke lenger. Og dette var jo vitterlig dekket allerede i 1998 av Dagbladet, så så hakkandes slapp var vel ikke dekningen..

Det er ikke det at det er noen feil i sakene så vidt jeg kan se. Det er både riktig og viktig å advare mot dette, i og for seg. Det er bare det at de har skrevet den samme saken så mange ganger før. It’s just not news.

Ikke glem magefettet
Gjett hva som heller ikke er nyheter? Det farlige magefettet. Hvis du ser på Dagbladets egen samleside for saker om magefett (ja, det finnes en egen samleside for magefett-saker på Dagbladet.no) så ser du at de fem øverste saken egentlig er samme sak, bortsett fra at noen ganger er det farlig, andre ganger er det bare magefett:

Det farlige magefettet: Faksimile: Dagbladet.no

Det er sikkert ikke rettferdig at Dagbladet skal være skyteskive for alt dette om syreskader og magefett. Dette er garantert gjengangere i andre medier også. det kan i alle fall virke sånn, for et søk i Retriever viser at det er skrevet 566 artikler om magefett i norske medier de siste tre årene. De siste. Tre. Årene. 566 artikler.

VG hakk i hæl
Dagbladet har skrevet 17 av artiklene, og topper magefettstatistikken. Sorry. VG har 14 artikler på tre år om magefett. Da har jeg ikke søkt på ordet “bukfett”. Det kunne jeg sikkert gjort.

For det tar ikke lang tid å gjøre et søk i et tekstarkiv.

P.S. Ikke alle artikler om tannleger som advarer handler om lettbrus og smakssatt vann. Noen ganger handler det om energidrikk også. Så en viss variasjon er det minsanten.

P.S 2: NTB hadde i oktober 2000 en artikkel om at flaskevann gir dårlige tenner, basert på en undersøkelse på New Zealand. Årsaken var at flaskevannet ikke inneholder flour, slik som springvannet gjør. I New Zealand, altså. I motsetning til i Norge, der vi ikke har fluor i springvannet. Slik at artikkelen blir totalt irrelevant for norske lesere. Men den ble plukket opp av Aftenposten, da. Og VG.

Og rett skal være rett. Denne artikkelen er ikke repetert. Det er da noe…

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.