Slik skriver du kronikk med journalistenes egen metode

Hei! Du! Se! Så! Disse ordene utgjør en metode. Metoden er ikke vanskelig. Du kommer til å forstå den lett og huske den. Du kommer til å skrive bedre kronikker og debattinnlegg med denne metoden.

Du ønsker å få fram ditt eget eller organisasjonens budskap. Du vil bruke egne ord og sett premissene selv. Da kan kronikker og leserinnlegg være effektive verktøy.

Her skal jeg lære deg hvordan du benytter de samme grepene som journalister bruker når de skal skrive effektivt. I slutten av teksten får du også en liste med skriveregler.

Brev til bladet: Det mange kaller kronikk er egentlig et jålete ord for debatt- eller leserinnlegg. Det er ikke så viktig hva vi kaller det..

Skriv effektivt
Journalister har dårlig tid. Teksten skal være fort ferdig, og den må være sterk og klar. Disse kravene gjør at journalister er nødt til å finne en effektiv måte å skrive på. De har ikke tid til å bruke intrikate dramaturgimodeller. De trenger noe enkelt.

Så dårlig tid har heldigvis ikke du når du skal skrive kronikk. Men hvorfor ikke la deg inspirere av journalistenes metode? Her er Hei! Du! Se! Så!-modellen forklart. (Dette er forresten min egen oversettelse av det engelske Hey! You! See? So!)

Slik fanger du oppmerksomheten
Hei! er det som starter teksten. Det er anslaget ditt. Skriv en god tittel og en ingress på tre linjer. Dette skal skape interesse og må angi være hovedpoenget ditt. Gjerne snertent formulert.

Identifikasjon: Leseren vil at du skriver om hennes liv. (Photo by rawpixel on Unsplash)

Det er blitt vanlig å bruke lange titler. Men titler trenger ikke være lange for å fange interessen. Se på denne fra VG, skrevet av rådgiver i Stine Sofies Stiftelse, Helene Kløcker:

En rektor sier unnskyld, heter det i tittelen. Det er oppsiktsvekkende at maktpersoner sier unnskyld. Jeg er interessert. Fire ord.

Slik holder du på oppmerksomheten
Du! 
handler om identifikasjon. Altså om leseren. Hvis leseren ikke finner at dette handler om henne eller noe hun er interessert i, så stopper det fort.

I eksemplet fra VG ovenfor ble interessen vekket med en spennende tittel. Videre heter det i ingressen (tre linjer!): Jeg var rektor i 11 år, og nå er det på tide å si unnskyld for det som skjedde på min vakt. Unnskyld til de barna som ble utsatt for vold og overgrep, men som jeg ikke var i stand til å se, forstå og hjelpe. Og unnskyld til mine ansatte som jeg ikke evnet å gi de verktøyene de trengte.

Jeg har også vært barn, jeg har barn selv, moren til mine barn jobber i skoleverket og moren min var lærer. I tillegg vekker teksten en naturlig medfølelse, og medfølelse er nært koblet til det du kan identifisere deg med.

Når identifikasjonsfaktoren også er høy for svært mange andre (alle har vært barn og gått på skolen), da er det blink. Som her.

Kraften i argumentene dine
Se! handler om argumentene dine. Poengene dine. Du skal overbevise. Det er i denne fasen av teksten du legger inn mesteparten av tyngden. For all del- bruk gjerne tid på både saus og anretning, men det er dette som er kronikkens kjøtt og poteter. La oss anslå at dette er seksti-sytti prosent av teksten.

Det betyr også at du må jobbe mye (mye!) med dette. Hvor godt fundert er argumentene dine? Hvilke fakta baserer du deg på? Hvor finner du støtte for dette andre steder? Vet du dette, eller tror du dette? Er det tuftet på solid kunnskap eller rene anekdoter? Er dette selvinnlysende, eller er det bare dine meninger?

Kort om retorikk
Du skal ikke tenke for mye på retorikk. Dette skal være enkelt. Men du trenger det som kalles etos, logos og patos.

Etos handler om troverdigheten til den som skriver. Hvorfor skal vi høre på deg i denne saken? I eksemplet fra VG er kronikkforfatteren rådgiver i Stine Sofies Stiftelse. Hun har vært rektor i elleve år. OK. Vi lytter.

Logos handler om rene fakta og logiske argumenter. Hun skriver: Som rektor hadde jeg ikke nok kunnskap om det som kan ligge bak et barns ord og adferd, og jeg klarte ikke å gi mine ansatte det de trengte for å forstå og håndtere situasjonene bedre. 

Patos handler om følelser. Det treffer hardt, og kan noen ganger bli… nettopp… patetisk. Så vær forsiktig. Patos er et mektig våpen, og kan fort brukes feil. Tilbake til kronikken i VG: Jeg beklager overfor deg som hadde det vondt hjemme, i klassen eller på skolen. Du som gikk gjennom skoledagen med en klump i magen. En klump vi voksne ikke så. En klump du forsøkte å skjule, enten ved å være ekstremt urolig eller ekstra stille og usynlig. Jeg beklager at jeg ikke forstod at det kunne ligge noe mer bak adferden din.

Klump i magen. Renskåren patos. Fylt av følelser, men ikke patetisk. Alt rett, som de sier på skolen.

Det er vanskelig å gi så mange råd om fordelingen mellom etos og patos. Det blir, som ABBAs manager Stickan Anderson sa det, känsla för feeling. Det vil føre for langt å gå inn på det her.

Snør igjen sekken med en god avslutning
Så! Når du har sagt det du vil si, er det på tide å gi seg. Men teksten skal ha en avslutning. Den skal ikke bare holde opp.

Det er flere måte å avslutte på. Men jeg vil anbefale at du:

  • Oppsummerer kort (kort, ja!)
  • Knytter den til hovedpoenget
  • Peker framover i tid

VG-kronikken avslutter slik: Kjære rektor! (…) Du vet nok! Nok til å gjøre mye mer enn det jeg og andre har gjort tidligere. Nok til å hjelpe bedre enn vi gjør også den dag i dag. La det skinne gjennom at elevene på din skole ikke skal møte atter en rektor som må si unnskyld.

Og så, da?
Da gjenstår det bare å finne tema, bygge argumentasjon, finne gode formuleringer og selge inn kronikken til et attraktivt medium. Husk at aktualitet er viktig. ingen er interessert i å lese om rassikring i påskefjellet i august. Prøv heller i mars/april.

De store mediene er forresten ikke interessert i kronikker som samtidig tilbys andre. De vil ha eksklusivt stoff. Mailer med halve landet på kopi blir slettet. Ulest.

Det er vanlig at mediene har begrensninger på lengde. Du finner en (noe mangelfull) oversikt her.

Husk også at alt blir bedre når det skrives om. La andre lese teksten din. Ta imot gode råd. Du er ikke suveren.

Nye øyne: Ta pauser når du skriver. Når katten ser sånn på deg, er det på tide å ta fem minutter. Det fine med det er at du ser teksten med nye øyne når du er tilbake foran skjermen. (Photo by FuYong Hua on Unsplash)

Skriveregler
Disse gjelder enten du produserer en lang kronikk eller en kort tweet. Dette er bare noen få av alle reglene du finner der ute, men du kommer langt med disse.

  • En setning skal inneholde ett poeng. Ikke flere.
  • Sett punktum. Ofte.
  • Bruk linjeskift. Korte avsnitt er bedre enn lange.
  • Mellomtitler gjør det lettere å henge med nedover i teksten. Men ikke alle redaksjoner bruker dem. Skriv dem likevel inn, så kan de heller fjerne dem.
  • Bruk verb i stedet for substantiv. Ikke sett i gang en kjøring. Bare kjør.
  • Verb skal komme så tidlig som mulig i setningen. Jo lengre til høyre, jo vanskeligere er setningen å lese.
  • Verbene dine skal være aktive. Kua spiser gress. Den blir ikke bespist av gresset.
  • Adjektiver kan stort sett strykes. Hvis ikke substantivet sier det som trengs, så finn et nytt substantiv. (Jeg skal hilse fra Ernest Hemingway…)
  • Ironi er morsomt. For deg. Ikke alle skjønner hva du mener.
  • Selv elsker jeg ord som herunder, samt og således. Jeg prøver å bruke dem så lite jeg kan. Bruk moderne norsk.
  • Tall opp til tjue bør skrives med bokstaver. Lettere å lese. Men også tretti, førti og så videre.
  • Legg merke til at jeg ikke skrev osv. på forrige linje. Du har plass til å skrive uttrykkene helt ut. Det er bedre å lese.
  • Flinke språkbrukere slår opp i ordboka ofte. Jeg anbefaler Korrekturavdelingen.
  • All skriving er omskriving. Ingenting bra nok med en gang.

Lykke til!

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.