Stiller du spørsmål? Eller gjetter du på svar?

Når jeg holder kurs i intervjuteknikk for journalister, pleier jeg å starte med en lek. Dere kjenner den godt, både fra radio, TV og ikke minst endeløse bilturer med barna.

Ja eller nei? Nils Henrik Måsø prøver å finne ut hva Dan Robert Larsen tenker på.
Anne Biret Holmestrand holder tellingen. (Kurs i intervjuteknikk hos NRK Sápmi i januar 2019.) Foto: Steffen Fjærvik

Jeg snakker om 20 spørsmål.

Leken går ut på at to og to går sammen. Den ene tenker på en ting eller en person, og den andre har 20 spørsmål til rådighet for å finne ut hva tingen eller personen er. Det er kun lov å stille ja/nei-spørsmål.

Det går sjelden bra. De fleste bruker 17-18 spørsmål på å komme fram til svaret. Hvis de kommer fram i det hele tatt. For den som ikke klarer det på 20 spørsmål har tapt.

Impotente spørsmål
Jeg bruker denne leken for å vise hvor lite kraft det er i lukkede spørsmål. Ja/nei-spørsmål er lukkede. De kan kun ha to svar. Ja eller nei. Svart eller hvitt. En binær tilstand, som det heter på fint.

Etter denne leken er det en øyeåpner for kursdeltakerne når de finner ut at de egentlig ikke har stilt spørsmål i det hele tatt – de har bare gjettet på svar.

Det er ikke i det binære vi finner de gode historiene. De gode historiene finner vi når folk selv kan få sette ord på dem. De ligger i gråsonene. Innimellom tvilen og de bastante konklusjonene.

Intervjuobjekter kan trekkes langt hvis de føler at de får bidra
Folk som får lukkede spørsmål har to muligheter. Enten lukker de seg inne, som barn, og svarer ja eller nei eller enstavelsesord. Eller så gjør de som politikere, hiver ut et ja eller nei, og så kommer de seg raskt over til det de har lyst til å si. Budskapet deres. Forberedt og polert. Det journalisten ikke har spurt etter.

Nervøs på TV: Intervjuobjekter kan være tilkneppede og innesluttet. Da hjelper det å være interessert i dem og bruke åpne spørsmål for å la dem sette egne ord på saken. Foto: Sam McGhee fra Unsplash.

Men de åpne spørsmålene får folk til å fortelle. Det får dem til å sette sine egne ord på saken. Og folk som får sette egne ord på saken, de føler også at de bidrar. Kanskje til noe verdifullt. Alt de bidrar til å opplyse saken. Få sin side fram.

Og folk som føler at de bidrar, kan trekkes ganske langt. De kan bli ganske åpne. Fordi åpne spørsmål er genuint spørrende, og dermed framstår intervjueren som genuint interessert.

Når noen er genuint interessert, får andre lyst til å fortelle.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.