Dine rettigheter når du blir intervjuet

For mange er et intervju noe de gjør veldig sjelden. Mens journalister gjør 3-4 intervjuer hver dag, kanskje flere, og ikke tenker på at det kan være en nervepirrende opplevelse for intervjuobjektet. Den som blir intervjuet kan være usikker på hele situasjonen, og tør kanskje ikke spørre journalisten om sine rettigheter.

Presseetikk – ikke juss
Det kan derfor være greit å trekke opp noen linjer for hva du har rett til, hva som er lov og ikke lov innenfor intervjusjangeren.

Husk bare at det ikke dreier seg om Norges lover. Jussen kommer veldig sjelden inn her. Dette er presseetikk.

Det vi snakker om er de reglene som styrer norsk journalistikk, nemlig Vær varsom-plakaten. Siden den kom første gang i 1936, er den blitt revidert en rekke ganger, og er allment akseptert som et moderne og plattformuavhengig regelsett.

Pressen skal gjøre premissene klare
Det første punktet som sier noe om rettigheter i intervjusituasjon er punkt 3.3.

3.3. Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers overfor kilder og kontakter. Avtale om eventuell sitatsjekk bør inngås i forkant av intervjuet, og det bør gjøres klart hva avtalen omfatter og hvilke tidsfrister som gjelder. Redaksjonen selv avgjør hva som endelig publiseres.

steve-halama-124103-unsplash.jpgSå hva betyr det å gjøre premissene klare? Hva har du krav på å få vite om situasjonen du skal inn i?

Selvsagt tid og sted, lengde, live eller opptak. Men også andre elementer som om dette skal inngå i en debatt, hvem andre som uttaler seg, hva hun sier, og intervjuet skal baseres på noe materiale, en rapport eller lignende. Du må være forberedt på å kanskje krangle deg til noe av dette, men etter mitt skjønn er dette riktig tolkning av punkt 3.3. Og de aller, aller fleste journalister har ikke noen problemener med å opplyse om dette.

For noen år siden, ble NRK felt i Pressens Faglige Utvalg for ikke å ha gjort premissene klare for et intervjuobjekt. Jeg siterer her fra fellelsen:

Klagen gjelder også om premissene for intervjuet ble tilstrekkelig klargjort, slik det forutsettes i Vær Varsom-plakatens punkt 3.3. Her heter det i første setning: «Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers overfor kilder og kontakter.». Klager mener premissene er brutt på to måter, både fordi han ble stilt spørsmål han ikke var forberedt på, samt at NRK hadde gitt ham en feil fremstilling av innholdet i den omtalte rapporten. (…) Utvalget stiller seg kritisk til hvordan NRK fremstilte rapportens innhold som omhandlet klageren direkte. Klager fikk tilsendt utdrag av den omtalte rapporten, men anfører selv at han ikke var klar over helheten og øvrig innhold. Da klageren stilte til intervju, la han derfor NRKs orientering i epost til grunn for svarene han ga og hans oppfatning av rapportens kritikk mot hans person. NRK hadde utelatt den mest sentrale informasjonen, nemlig at klagerens inhabilitet ikke var vurdert som nødvendig å ettergå. I så måte bidro NRK til å villede klageren – og lytterne – og premissene for intervjuet ble derfor uklare.
NRK har brutt god presseskikk.

Du kan se alle 3.3-sakene fra PFU her

Etter intervjuet
Så langt rettighetene før intervjuet. Men hva så med rettighetene etter? Du la kanskje merke til at følgende stod å lese i punkt  3.3:

Avtale om eventuell sitatsjekk bør inngås i forkant av intervjuet, og det bør gjøres klart hva avtalen omfatter og hvilke tidsfrister som gjelder.

Du kan altså ikke komme springende og ville ha sitatsjekk hvis ikke det er gjort avtale om dette på forhånd. Det vil si, det er litt bombastisk uttrykt. Du kan selvfølgelig spørre om det, og i praksis vil nesten alle journalister gi deg sitatene dine. Så for all del. Men hovedregelen er altså at dette må avtales først.

Elegante setninger
Så er det det å si om sitatsjekk at det ikke alltid gjør deg særlig klokere. Journalisten har sitert deg rett, kanskje til og med gjort uttalelsene dine mer elegante og språklig riktige. Husk at i Norge er tradisjonen slik at ved bruk av sitatstrek (-) er det meningsinnholdet som skal gjengis. Altså ikke det presise sitatet. I VVP punkt 3.7. heter det

3.7. Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.

Så, som sagt,  en sitatsjekk vil kanskje ikke gjøre deg noe klokere, for sitatene dine forteller ikke noe om hvilken kontekst de inngår i, bildebruk, tittel, forsideoppslag osv. Men sånn er det. Som det heter i punkt 3.3:

Redaksjonen selv avgjør hva som endelig publiseres.

New York Times har sluttet med sitatsjekk
Pressen er heller ikke særlig fornøyd med sitatsjekk som tar en halv dag og kommer tilbake med anmerkninger fra en kommunikasjonsrådgiver om hva som skulle vært sagt eller hvordan det var ment. Internasjonalt ser vi også en utvikling der store aviser som New York Times har sluttet med sitatsjekk, fordi det tar så lang tid at det hindrer den frie journalistikken.

Direkte sitater i norsk presse er sitater som er omsluttet av anførselstegn, (“”) Mange kan være glad for at vi har denne ordningen, for de ordlegger seg ikke alltid like godt. Husk for eksempel Niels Christian Geelmuydens intervju med statsminister Gro Harlem Brundtland der han siterte henne dønn ordrett. Med alle umh, ææh og inskutte underordnede bisetninger. Det ble litt av et sirkus av det, men kanskje også norsk pressehistories mest omtalte intervju. Geelmuyden selv har sagt til VG:

Hun har jo en særegen forhold til norsk muntlig. Det velter ut av henne, som ris ut av en sprukken rissekk. Det var jo en kjent sak. Før 1993 var det til og med skrevet oppgaver på universitetet om hennes muntlig språk. Det så virkelig ikke bra ut på trykk

Intervjuet med Gro er ikke publisert på nett, men finnes i en bok som heter Ærlighetens komedie.

 

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.