Hvor mange ganger kan vi spørre om det samme?

Når fikk du vite om fagarkivet? Peter Svaar intervjuer forvarsministeren.
Når fikk du vite om fagarkivet? Peter Svaar intervjuer forvarsministeren. (Skjermdump: nrk.no)

En journalist som ikke får svar må stille spørsmålet om igjen. Ellers svikter han oppdraget sitt. Men hvor mange ganger skal vi spørre? Her er Peter Svaars egen fortelling om intervjuet med forsvarsministeren.

Vi er på tampen av en innholdsrik uke. Vi står på terskelen til en spennende valgkampinnspurt. Journalister spør, politikere svarer. Noen ganger, sånn som på fredag, kunne et klønete svar fra en politiker fylle en hel dags nyhetssyklus.

Denne uka fikk vi også en slags norgesrekord i å stille samme spørsmål flere ganger. Peter Svaar ville vite når forsvarsminister Anne Grete Strøm-Eriksen hadde fått kunnskap om det såkalte fagarkivet hos e-tjenesten.

Se intervjuet med forsvarsministeren på nrk.no

– Når fikk du vite om fagarkivet? spør Peter. Sju ganger. Forsvarsministeren svarer ikke, hun er mer opptatt av å snakke om skillet mellom arkivets innhold og arkivets beliggenhet.

Det er åpenbart ikke svar på det Peter lurer på, så han gir seg ikke før en av statsrådens informasjonsfolk bryter inn og ber ham å gå videre.

Ett fokus
Her er Peter Svaars egen fortelling om intervjuet:

Før Strøm-Erichsen intervjuet hadde jeg bestemt meg for ett fokus, når fikk hun vite. Vi visste nemlig at hun ikke visste.. Så det viktigste å spørre henne om var når hun fikk vite, og til Grandhagen om han kunne garantere at alt i arkivet var lovlig.

Ingen av dem kunne jo gi vanntette svar på disse to spørsmålene, viste det seg.

Situasjonen med Strøm-Erichsen bare ble til der og da, jeg tenkte nok for å være brutalt ærlig over at jeg ønsket å avbryte henne ofte nok til at det skapte fremdrift og at vi ihvertfall kunne vise deler av det. Samtidig var det viktig å ikke være for frekk eller pågående fordi sympatien da veldig raskt tipper mot den som spør.

Det siste poenget til Peter er viktig. Hvis du som reporter opptrer bøllete, blir aggresiv eller urimelig så har du tapt. Da får intervjuobjektet hele sympatien, og det hjelper ikke hvor godt spørsmplet ditt var da du starta.

Forrige rekord
Seansen med Strøm-Erichsen skjedde bare omlag en uke etter forrige norgesrekord, nemlig der Bjørn Myklebust i Politisk Kvarter på NRK P2 stilte Siv Jensen (Frp) samme spørsmål seks ganger.

– Hva er norsk kultur? ville Myklebust vite.

Hør på Bjørn Myklebust i Politisk Kvarter på P2 fra juni i år (start på 09.22)

Det er mulig vi er inne i en tilfeldig, statistisk opphopning, men dersom det er en trend, dette her, så er det i så fall en naturlig reaksjon på politikernes manglende evne til å svare på spørsmålene vi journalister stiller.

ABC
Det finnes mange knep politikere kan bruke for å unngå å svare. Jeg har tidligere skrevet om ABC og det jeg har kalt ABC 2.0. I tillegg har du den veldig enkle “ignore the question”-regelen som har vært brukt siden tidenes morgen.

En stor feil vi gjør som journalister er at vi ikke hører på svaret vi får. Vi hører bare at det kommer et svar, og dermed går vi videre. Fra egen erfaring og tallrike tilbakemeldinger på kurs vet jeg dette: Vi hører ikke etter fordi vi står og tenker på neste spørsmål. Sånn er vi skrudd sammen. Journalister er også mennesker. Joda, det er vi. Og så lenge vi gjør sånne feil, så tillater vi at politikere snakker uten å svare.

Problemet er at det sitter lesere, lyttere og seere og forventer svar. Og når svaret ikke kommer, så svikter vi dem. Vi svikter dem vi jobber for. Lytterne, leserene og seerne.

Samtidig skal det sies at det ikke er lett. De blir fort litt ubehagelig. Litt varmt under kraven. Du ser det flakkes i blikk og kremtes i halser. Og hos reporteren melder det seg en redsel. Er jeg urimelig nå? Er det bare jeg som ikke oppfatter at hun har svart? Tar jeg feil?

Det skal mot til for å stå på som reporter i sånne situasjoner.

Er det viktig for deg, eller?
Et av det aller mest interessante eksemplene på en sånn svikt finner vi i et svensk intervju med fotballspilleren Zlatan Ibrahimovic. Han er nettopp ferdig med en kamp mellom Inter og Barcelona. Akurat Barcelona er et omtålig tema for Zlatan, for han kom ikke overens med Barcelona-boss Pep Guardiola. Men han får spørsmålet:
– Snakket du med Guardiola?
Da blir Zlatan gretten.
– Er det viktig for deg, eller? spør han den svenske reporteren.
– Nei, jeg bare lurte… svarer reporteren
– Så ikke spør da, sier Zlatan.

Her er en video av hendelsen. Jeg trenger vel ikke kommentere at det ville tatt seg bedre ut om journalisten stod ved spørsmålet sitt i stedet for å trekke seg.

Frida Nordström i Viasat fikk samme behandling av Zlatan etter omtrent samme spørsmål. Hun taklet det mye bedre, fordi hun svarte:
– Nei, det var vel viktig for de fleste foran denne kampen. (Start på ca 01.35)

Her er Nordström innen på et viktig spor, for hun spør jo ikke forid hun personlig er så nysgjerrig. Hun spør på vegne av en masse mennesker som har vært opptatt av dette foran kampen. Det er hos dem hun må ha sin lojalitet og det er for dem hun må stå ved spørsmålet sitt. Fordi det er av dem hun har fått mandate sitt til å stille spørsmål.

Høyrde du?
Noen ganger er det altså effektivt å stille spørsmålet om igjen, og vi kommer tilbake til det. La meg bare peke på en annen teknikk. Den ble brukt at Bjørn Bø i Politisk Kvarter nå i valgkampen. Han intervjuer Ketil Solvik-Olsen fra Frp og må rett og slett spørre:

– Høyrde du kva eg spurde om?

Eller hør på Bjørn Bø, også han i Politisk Kvarter fra forrige uke (start på 08.15)

Paxman
Kanskje verdens mest berømte intervju der spørsmålet gjentas mange ganger er intervjuet der BBCs Jeremy Paxman stiller samme spørsmål til den konservative politikeren Michael Howard. Vi avslutter med den klassikeren:

One thought on “Hvor mange ganger kan vi spørre om det samme?

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.