Hva skjedde?

Jeg sitter og kikker gjennom endel intervjuer på web-tv. Det er viktig for meg å finne eksempler på god intervjuteknikk, og nå har jeg funnet mye bra hos Ettermiddagen på TV 2. Det stemmer, Ettermiddagen på TV 2. Det går på TV 2. Om ettermiddagen. Obviously.

Ettermiddagen_TV_2Jeg har ikke pløyd gjennom hele sesonger, så det er sikkert mye annet bra å se også, men i akkurat dette tilfellet skal jeg trekke fra Sarah Natasha Melbye, som flere ganger i løpet av samme sending bruker spørsmålet “Hva skjedde?”

Å sette egne ord på det
Det finnes ikke så mange spørsmål som er bedre enn “hva skjedde?”, for det åpner for fortelling, opplevelse, show i stedet for tell og er i det hele tatt et spørsmål som alle journalister burde ha for hånden.

Men det viktigste er at spørsmålet overlater til intervjuobjektet å sette ord på en hendelse. Sine egne ord. Folk er villige til å fortelle mye, bare de får lov å sette egne ord på det de skal snakke om. Og det får de lov til med et sånt spørsmål.

Ofte gjør vi motsatt, vi journalister. Vi danner oss et bilde av hva som har skjedd, formulerer det litt bråkjekt, og så stiller vi et ja/nei-spørsmål som bare er egnet til å få bekreftet vår egen versjon av virkeligheten.

Ryan Gosling
I tilfellet med Sarah Natasha Melbye på Ettermiddagen på TV 2, så dreide et av intervjuene seg om Cannes, og det faktum at skuespilleren Ryan Gosling ikke hadde møtt opp til en visning av en film han etter sigende skal være misfornøyd med. Mange av oss ville stilt spørsmål omtrent sånn:

Ryan Gosling møtte jo ikke opp, og da gikk vel ryktene fort om at han ikke er stolt over filmen, vel?

Et sånt spørsmål er risikabelt, ikke fordi teorien er så hakkandes gæern, men fordi spørsmålet stjeler et poeng fra intervjuobjektet, som da har et element mindre å spille på i sitt svar. (Hvis intervjuobjektet i tillegg ikke er helt med på teorien, så blir det sånn “njæ, vet ikke det, akkurat”-intervju som skrubber som tørr hud mot papp)

Men det var altså et konstruert eksempel, for Melbye sier heller følgende:

Ryan Gosling skulle ha vært i Cannes. Men det var ingen som så han i Cannes. Hva skjedde?

Så er det opp til de to filmekspertene i sofaen å fortelle. Og det er jo det som er hele poenget med gjester.

Flere eksempler
Men det stopper ikke der, for dette er tydligvis en intervjumetode som Melbye har full kontroll på. Bare i den ene episoden av Ettermiddagen registrerer jeg minst to andre eksempler på den samme spørsmålstypen. En gang i et intervju med den svenske bloggeren Isabella Löwengrip (Blondinbella) stiller hun følgende spørsmål:

Ved et tilfelle var det så ille at du måtte oppsøke lege. Hva skjedde?

Og da får hun et utfyllende og godt svar. Folk liker å sette egne ord på egne opplevelser.

Unngå feil
Intervjuer dreier seg veldig ofte om å unngå feil. Det dreier seg ikke om å gjøre det spektakulære. For dersom du gjør det riktig, så trer du selv i bakgrunnen og lar intervjuobjektet bære innholdet. Husk hva Larry King sa:

Jeg har aldri lært noe mens jeg har snakket selv.

Og det er uhyre vanskelig å gjøre feil med spørsmålet “hva skjedde?”. Rene spørsmål er som kjent gode spørsmål.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.