Et herlig oppfølgingsspørsmål

Å, det er så godt å se. Journalister som stiller oppfølgingsspørsmål. Og ingenting er så utfordrende som et rent oppfølgingsspørsmål som legger en bevisbyrde på intervjuobjektet.

Tørst på kunnskap: Jonas "Steken" Magnusson i SVT har laget Den stora ölresan.
Tørst på kunnskap: Jonas “Steken” Magnusson i SVT intervjuer markedssjefen i AB Inbev i serien Den stora ölresan. Faksimile: svt.se

– Jeg må ta en pause nå, ser markedssjefen for verdens største ølbryggeri, AB InBev i Belgia. Det er tydelig at han er utenfor komfortsonen sin, og han forsøker å forklare det med manglende engelskkunnskaper. Men han har nettopp vært gjennom en markedstirade på frikkfri engelsk, så bortforklaringen er tynn. Kan det være at han ikke klarer å svare?

Tørst
Jonas “Steken” Magnusson i SVT er interessert i øl. Han er så interessert i øl at han har laget en tre episoders serie på svensk TV. Serien heter Den stora ölresan og kan ses på SVT Play i tre uker til.

I episode 3 vil Magnusson finne ut hvorfor Stella Artois er blitt verdens mest populære ølmerke og det er i den forbindelsen han intervjuer markedssjefen Etter noen runder med sedvanlig markedspjatt om sttrategier og fusjoner…these two companies with the same passion for beer joining forces in this beautiful global company… blir Steken lei. Han vil vite om Stella er så mye bedre enn annen øl.

Følger opp
Steken gjør det vi alle skal gjøre – vi skal stille utfordrende spørsmål til intervjuobjektet vårt. I alle fall når det er maktpersoner som markedssjefen i et søkkrikt bryggeri.

Og en av de enkleste måtene å stille utfordrende spørsmål på er å høre hva intervjuobjektet sier og deretter be dem om å bevise det. Eller utdype, konkretisere, eksemplifisere.

– Jaså, sier du det? Har du noe eksempel?

Lytte
Ikke bare er dette en prima måte å spørre på, det tvinger deg også til å lytte. Kanskje har du problemer med å lytte under intervjuene dine? Er det i så fall fordi du står og tenker på ditt neste spørsmål? Tenkte meg det…

Hvorfor ikke heller tenke at “mitt neste spørsmål skal være et oppfølgingsspørsmål.” Da slipper du å bekymre deg for hva du skal spørre om, for det er bare å lytte etter noe som du kan be intervjuobjektet bevise. Da oppnår du (minst) tre ting:

  1. Du viser at du hører etter og er interessert
  2. Du har alltid et utfordrende spørsmål på lager
  3. Du slipper å legge premisser som intervjuobjektet kan angripe, for du tar utgangspunkt i noe vedkommende selv har sagt.

Smak
Her er hva Steken selv sier i programmet:

Jag ställer den enkla och mest naturliga följdfråga jag kan komma på. Men den skal visa seg svårare enn jag anat.

Og spørsmålet er virkelig enkelt og naturlig etter at markedssjefen har lagt ut om Stella Artois’ verdensherredømme. Steken spør:

Hva er det med smaken som har ført til denne suksessen?

Og det er her markedssjefen ber reportasjeteamet fra SVT om å slå av kamera.

– Kan vi kutte her? For det er et vanskelig spørsmål.Bitter ettersmak
SVT slår ikke av kameraet. Deretter følger en litt pinlig seanse der en medarbeider må forklare markedssjefen hva det er med smaken i en Stella Artois som er så flott.
Jeg kan avsløre at det er noe med en bitter ettersmak etter 10-30 sekunder. Ja, og så er det oppfriskende.Det gjør visst ølen ganske unik, ifølge markedssjefen. Når han får summet seg.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.