20 spørsmål er ikke vår jobb

Jeg liker å starte intervjukursene mine med 20 SPØRSMÅL.

20 spørsmål: Julia i Her og Nå tenker på noe, Trine spør seg fram og Hege teller antallet spørsmål.
20 spørsmål: Julia I. i Her og Nå tenker på noe, Trine R. spør seg fram og Hege T. teller antallet spørsmål.

Du kjenner den leken fra NRK, der en person skal tenke på en ting, en person eller noe, og så skal en annen person forsøke å finne ut hva hun tenker på?

Den bruker jeg for å få fram et viktig poeng om ja/nei-spørsmål. Jeg brukte den senest i dag, under et kurs i bladet Her og Nå i Nydalen i Oslo.

I leken 20 spørsmål er det nemlig bare lov å stille spørsmål som kan besvares med ja eller nei. Ingen åpne spørsmål er lov, bare lukkede. Altså ja/nei-spørsmål. Og du får bare tjue sjanser.

Selv om det ikke er vanskelige ting folk tenker på (Kaizers Orchestra! En fotograf! En juicepresse!) så blir det tydelig under leken at de lukkede spørsmålene er et sløvt og dårlig våpen for en som skal hente inn informasjon.

Ja/nei-spørsmålene har sin berettigelse når vi nærmer oss målet og skal avklare noe. Er det en juicepresse? Ja!

Men når målet er å få vite mest mulig eller få fram historier med puls og pust i seg, så holder det ikke med ja/nei. Og hvorfor ikke? Jo, det ligger egentlig i spørsmålenes natur. For å stille et ja/nei-spørsmål må du først lage deg en teori, en hypotese, et inntrykk av hva det dreier seg om. Så ber du bare om en bekreftelse eller avkreftelse. Er det noe som kan flyte? Sitter vedkommende i regjeringen? Kan det brukes på huden?

Nå vi stiller sånne spørsmål, så overtar vi ansvaret for å skape historien. Vi lager svar – vi lager ikke spørsmål. Og det er så feil som det kan få blitt. I de fleste tilfeller.

For vår jobb som journalister er ikke å lage svarene. Jobben vår er å stille spørsmålene.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.