Premissene flyr veggimellom når journalistene selv intervjues

Allern 85
Sigurd Allern portrettintervjues i Lørdagsrevyen i mai 1985. Fra NRK-arkivet.

Premissene du legger i et spørsmål kan være åpne og uttalte, eller de kan være skjulte. Like forbanna kommer intervjuobjektet til å henge seg opp i dem. Enten han er kringkastingssjef eller professor i journalistikk. Eller til og med Sveriges mest berømte gravejournalist-blitt-krimforfatter.

Jeg jobber for tiden med et prosjekt som innebærer mye leting i NRKs arkiver. Dere får se til høsten hva det blir ut av det, men det innebærer blant annet at jeg snubler over ditt og datt. Og i denne sammenhengen snublet jeg over et intervju fra 1985 med daværende redaktør i Klassekampen, Sigurd Allern, nå professor i journalistikk på Universitetet i Oslo. Mot slutten av portrettet kommer journalisten inn på mer personlige forhold hos Allern, og han stiller følgende spørsmål til den gamle AKP-lederen:

Du (er) glad i god mat og godt drikke og også i rasekatter. Du er ikke på vei i retning av borgerskapet, da, med disse interessene?

Vi ser her hvordan spørsmålet stilles med et par-tre premisser som skal bygge opp under en slags borgerlig hang hos Allern. Men det er klart at en mann som har brukt store deler av sitt voksne liv til å kjempe for marxismen-leninismen og Maos tenkning, han skal ikke ha på seg at han er blitt borgerlig. (Dette foregår forresten veldig gemyttlig med smil i munnviken, men likevel…)

Så er det jo også slik at god mat og god drikke i denne sammenhengen trolig betyr litt godt skårne fileter og dyr vin, og det er nok et borgerlig trekk, vil mange si. (Herregud, det må jo være lov, men det er altså ikke poenget her….)

Og Allern kjenner nok litt på dette, så han trenger å komme med et svar som setter ham fri fra de grusomme anklagene om hvor borgerlig han skal ha blitt.

Så han bruker et gammalt triks, et triks vi  kjenne til som journalister, og som krever at vi stiller rene spørsmål uten premisser som i realiteten er lissepasninger til gode retorikere. Som Allern. For hva gjør han? Jo, han trekker ut det ene premisset han kan angripe, nemlig dette med katter. Ogt han sier:

Ja, det var jo en yndig definisjon av borgerskapet, hvis det å være glad i ei katt er kjennetegnet!

Deretter blir det forsåvidt en interessant prat om katter og hva folk tenker om dem, og sånn sett er hele passiaren en ålreit bolk i et lørdagsportrett.

Men legg altså merke til hvordan det du som journalist tenker er et snedig retorisk grep kan vendes mot deg og spørsmålet ditt.

Husk at rene spørsmål er gode spørsmål.

I tilfellet med Allern lå jo premissene mildt sagt oppe i dagen. Hele poenget med spørsmålet var jo å servere disse premissene som et slags argument og en litt godmodig, ertende provokasjon. Men ofte ligger premissene uutalte. Altså, de gjemmes, forutsettes, og nevnes ikke eksplisitt.

Et eksempel på det er den gangen Rune Almenning Jarstein ble intervjuet av TV 2 og premisset om at han egentlig burde ha redda det målet lå som en udetonert bombe under intervjuet – helt til det smalt.

Nuvel, skjulte eller uuttalte premisser er sånt som intervjuobjekter lukter lang vei, og mange vil reagere på det, selv om de kanskje ikke som Jarstein kaster av seg headsettet og går. Se her hvordan vår nye kringkastingssjef Thor Gj. Eriksen svarer når han blir spurt om karriereveien sin (fra Aftenposten her om dagen):TG Eriksen

Det kan godt hende det ligger et sånt premiss og lurer under Aftenpostens spørsmål. I hvert fall oppfatter Eriksen det på den måten, og svarer i forhold til dette. Så husk at folk er veldig vare på premissene i spørsmålene dine, også de uutalte.

Ja! Forresten! Men uten sammenlikning forøvrig! Her er et gammelt opptak fra SVT der forfatter og journalist Jan Guillou forlater et direkteintervju fordi han ikke liker å bli spurt om “våpenkomplekset” sitt:

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.