Et par ting jeg lærte på SKUP

SKUP 2013
Journalister nå for tida. Stiller nydusja og klare klokka 09 på lørdag morgen.

Det er noen år siden sist, men SKUP 2013 var et veldig fint gjensyn. Den som ikke lærer noe i løpet av en sånn helg skal være bra tett! Sjøl lærte jeg masse.

Det er aldri mulig å få med seg alt, så jeg måtte velge hardt blant foredragene. Selv holdt jeg mitt eget tidlig på lørdag, så jeg var fri til å gjøre som jeg ville deretter. Her er noe av den kunnskapen jeg bet meg merke i.

Forventning er mer interessant enn forvissning

Dette var det Kari Hesthamar og Berit Hedeman som poengterte, og det handler selvsagt om storytelling. Hvis noe er skjult er det mer interessant enn om det er åpent. Sjekk forskjellen på disse to historiene:

  1. Hun gikk på bussen i håp om å møte Per. Nå skal du få høre hvordan det gikk.
  2. Hun møtte Per på bussen. Nå skal du få høre om det.

Det første eksemplet er selvsagt mer interessant, mer pirrende. Hvorfor vi hun møte Per? Kommer hun til å møte Per? Og hva skjer i så fall da.

Du trenger ikke snakke med meg, jeg vil bare at du lytter

Nils Hanson
Nils Hanson fra SVT viser gravejournalisten humørkurve.

Dette grepet var det den avdøde, svenske gravejournalisten Hannes Råstam som brukte fra tid til annen. Sjefen for Updrag Gransking på SVT, Nils Hanson, fortalte under sitt foredrag at Råstam stadig støtte på folk som ikke ville snakke med ham. Men han ga seg ikke. Han foreslo at de kunne møtes for at han kunne fortelle intervjuobjektet hva han hadde funnet fram til. Og han forventet ikke noe intervju eller at han skulle få informasjon. Bare møtes. Det gikk folk ofte med på, og de kunne møtes og Råstam kunne fortelle.

Men selvsagt ringte han deretter tilbake noen uker senere. Da hadde ofte en tanke fått modnet hos intervjuobjektet. Kanskje hadde hun ombestemt seg, kanskje var det et intervju å få nå.

Jeg innser at dette strider med noe av det jeg sier i mine egne foredrag om intervjuteknikk, nemlig at man ikke lærer noe av å snakke selv (sitat: Larry King, CNN). Men når man har nådd det toppnivået Råstam beveget seg på, så tenker jeg det er lov å skrive sine egne regler innimellom.

Vi hever ikke stemmen – det er barnslig!

Asbjørn Rachlew
Politiets Asbjørn Rachlew fortalte om moderne avhørsmetoder.

Det var Asbjørn Rachlew som sa dette. Han jobber for politiet og er ekspert på avhørsteknikker. Han fortalte at politet ikke lenger lokker, truer, bløffer og trikser seg til tilståelser. Nå er de opptatt av å opplyse saken best mulig, og da er det åpne spørsmål som gjør susen. (Hørt den før, eller?)

Så der politiet tidliger kunne banne og slå i bordet, så stiller de nå spørsmålet sitt, og så venter de på svar. Sekundene går, og etterhvert velger nok den siktede å fortelle. Med sine egne ord. Ikke farget av politiets oppfatninger gjennom ledende spørsmål.

Vi ønsker å oppnå profesjonell tillit

Rachlew, nok en gang. Han fortalte at der politiet tidligere kunne bruke timer (i tilfellet med Birgitte Tengs’ fetter flere dager) på uformelt preik, så går de i dag rett på sak, men er ærlige om hva de driver med, hva de vil og hva de skal med avhøret. De forsøker altså ikke å lulle siktede inn i en slags falsk vennskapelighet.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.