ABC 2.0: De angriper spørsmålene våre

 

Programlederen er bare halvveis i spørsmålet når Jonas Gahr Støre begynner å snakke. Han er ikke interessert i resten. Han har ikke tenkt å svare. Han har tenkt å angripe premisset i spørsmålet, beholde ordet, og så si det han skal si.

Hver dag møter vi medietrente folk. Det er ikke lenger bare toppolitikere som har PR-rådgivere. Medietrening er til salgs langt nedover i bystyregrupper og lokalt organisasjonsliv. Sånn går det:

  • Vi stiller et spørsmål.
  • De anerkjenner det (Jo, det er et godt spørsmål…)
  • De bygger en bro til det de vil si (…men det viktige for oss er…)
  • De legger fram budskapet (..at vi aldri skal svikte Lofoten.)

Jeg tror du kjenner det igjen når du ser det. Men visste du at det har et navn? Mange vet det ikke. Det heter ABC, som står for Acknowledge, Bridge, Communicate.

Det fins bøker skrevet om sånt, for den som er interessert i å fordype seg.

Ikke bare toppene
Kanskje var det sånn før at det bare var politikere og næringslivsfolk på toppen som tok seg råd til medietrening av denne typen. Men sånn er det ikke lenger. Langt nedover i det lokale organisasjons- og arbeidslivet støter du på ABC-teknikken. Se for eksempel dette foredraget fra Utdanningsforbundet. Målgruppa er lokale tillitsvalgte i skolene. Dem du intervjuer en gang i uka…

Men før vi journalister har blitt vant til å slåss mot ABC, så har ABC utviklet seg til det jeg vil kalle ABC 2.0. Bokstaven A står nå for Angrip. Medietrente folk angriper nå det sentrale våpenlageret vårt. De fyrer løs mot spørsmålene våre.

Premisser
Hvordan får de det til? Jo, mange av spørsmålene våre inneholder premisser. Et premiss er en antakelse eller en påstand som danner grunnlag for det spørsmålet som stilles.

I et sportsintervju kan du si: “Du scoret et mål i dag. Hvordan påvirket det kampen?” Her er “du scoret et mål” premisset. Det kan ikke med rette angripes. Men ofte legger vi inn premisser som ikke er så uangripelige. Vi påstår eller antar noe som intervjuobjektet kan henge seg opp i. Sjekk forskjellen på disse to spørsmålene:

  1. Du er nestleder i partiet i dag. Hvilke forventninger har du til det kommende ledervalget?
  2. Du er den klare kronprinsessa i partiet. Hvilke forventninger har du til det neste ledervalget?

I spørsmål 2 må du være forberedt på at intervjuobjektet angriper kronprinsesse-premisset. Man er da ydmyk og ikke ute etter personlig framgang, så ikke bli overrasket om svaret blir omtrent som dette:

Vel, kronprinsesse er ikke et uttrykk jeg ville brukt. Det som er viktig nå er at partiet har en skikkelig prosess fram mot valget, og det er jeg trygg på at vi får.

I alller beste fall kan du få en “avviser at hun er kronprinsesse”-sak ut av det, men stort sett kommer det lite ut av et sånt svar. Da får vi som journalister heller ta det ansvaret vi kan ta for å forhindre slikt og forbedre intervjuene. For det er lite trolig at vi kan forandre politikerne.

Uuttalte premisser
Som oftest er premissene uttalt, altså at de ligger i spørsmålet, slik som beskrevet over. Men innimellom er de uuttalt, slik som i eksemplet med Støre på P2.

Støre ble spurt om  hva kommunene skulle prioritere høyest – de eldre som ikke er syke enda, eller de aller sykeste. Støre aksepterer ikke premisset om at det er en motsetning mellom disse – for han angriper det tvert. Han mener det henger sammen, og har selvsagt et budskap i tråd med det.

Politisk Kvarter
Jeg har hørt meg gjennom en samling Politisk Kvarter på P2, til sammen en ukes sendinger, men spredt over en lengre periode, fra 07. januar til 8. februar i år. (Det er vel det som kalles en syntetisk uke blant forskerne, tror jeg.)

Jeg valgte Politisk Kvarter av flere grunner. Det er relativt korte sendinger, de er stort sett intervjubaserte, og de er lett tilgjengelig på de finfine nettradioseidene som NRK har lansert. (OK, jeg jobber i NRK…) Men hovedgrunnen var at jeg regnet med at her ville jeg finne de mest angrepsvillige politikerne, dem med størst behov for å levere sine egne budskap. Politisk kvarter er intervjuenes eliteserie, det er her de skarpeste bryner seg.

Jeg tok for meg de spørsmålene som inneholdt premisser som kunne angripes, altså ikke de rene, åpne spørsmålene. Jeg var kun interessert i å se hvor ofte premissene blir angrepet.

Svaret er: I sju av ti tilfeller. Med andre ord – nesten hver gang vi stiller et spørsmål med et premiss som kan angripes, så blir det angrepet.

Bygger bro
Det er flere problemer forbundet med dette. For det første skaper det avsporinger og dårlig flyt i intervjuet. For det andre gir det intervjuobjektene muligheten til å bygge en språklig bro over til det det innøvde budskapet sitt. De har jo fått ordet! Så leverer de budskapet i stedet for å svare. Det hender vel også at vi journalister er så dårlige til å lytte at vi ikke merker noe før vi hører gjennom intervjuet i ettertid. Og da er sjansen borte.

Hvis vi ser nøyere på tallene jeg kom fram til, så ser vi at det å angripe premissene er en effektiv teknikk for å lage slike broer. Faktisk skjer også dette i sju av ti tilfeller. Med andre ord – etter et angrep kommer det nesten alltid en bro. Og når broa er laget, så kommer det innøvde budskapet skliende i toppfart.

Selv de mest uskyldige premisser blir angrepet. Torbjørn Røe Isaksen (H) blir i en sending introdusert som en av de unge som har skrevet en kronikk. Han får et spørsmål til innholdet i kronikken. Tror dere han svarer på spørsmålet? Å nei.

– Ung er et relativt begrep, sier han.

Det er uklart om Isaksen kokettererer med egen alder eller om han vil ha seg frabedt en slags hersketeknikk fra den eldre garde. Men han angriper premisset og lager så en språklig bro over til det han har kommet for, nemlig å kommunisere mer fra det samme budskapet han har i kronikken. Han har jo vitterlig fått ordet…

Angriper
Et annet eksempel: Tone Rønoldtangen (LO) intervjues om LO-medlemmers erkjennelse av at pensjonsordningen slår dårlig ut for dem. Ordningen skal reforhandles. Hvem burde advart medlemmene om det, spør programleder Lars Nehru Sand.

Det virker tilforlatelig. Men spørsmålet er farlig for Rønoldtangen, for svaret er antakelig: LO-ledelsen. Så hun vil ikke svare. Hun tar heller fram sin intervju-ABC. I versjon 2.0, og der står det som punkt én: Angrip!

Så hun angriper premisset om reforhandling, for det er såvisst ikke snakk om noen “omkamp” og dessuten er det ikke noen ny erkjennelse, for dette har de visst lenge.

Legg merke til at angrepsvilligheten er faktisk så sterk at hun angriper selv de premissene Lars Nehru Sand ikke har operert med. Han har aldri sagt at erkjennensen er ny, og han har heller ikke brukt uttrykket omkamp. Det er selvsagt ikke lett å verge seg mot slikt, men det viser hvor sterk denne tendensen har blitt.

Sawatskys dødssynder
For den kanadiske intervjuguruen John Sawatsky er det en dødssynd å overlesse spørsmålet og bruke trigger-ord. Jeg tror derfor det er i hans ånd hvis vi plukker premissene vekk fra spørsmålene våre. I alle fall plukker vekk de premissene som kan angripes. Og som jeg har vist ovenfor, så er det jaggu ikke alltid vi kan forutsi hvilke premisser som faktisk angripes. Kanskje er det best å seife?

Blir vi intervjuene perfekte da? Selvsagt ikke. Men kvitt deg med det du vet skaper trøbbel i sju av ti tilfeller, så  er mye av jobben gjort.

Rene spørsmål er gode spørsmål. Gode spørsmål starter med spørreord.

Her er sendingene jeg analyserte:
Politisk kvarter (NRK P2) 07.01.2013
Politisk kvarter (NRK P2) 15.01.2013
Politisk kvarter (NRK P2) 23.01.2013
Politisk kvarter (NRK P2) 31.01.2013
Politisk kvarter (NRK P2) 08.02.2013

Følgende programlederere er med: Astrid Randen, Lars Nehru Sand, Bjørn Myklebust og Per Arne Bjerke.

Følgende politikere og debattanter er med:
Siv Jensen (Frp), Jonas Gahr Støre (Ap), Dagfinn Høybråten (Krf), Tone Rønoldtangen (LO), Anniken Huitfeldt (Ap), Jan Tore Sanner (H), Thorbjørn Røe Isaksen (H), Kjell Ingolf Ropstad (Krf), Helga Pedersen (Ap), Bård Vegard Solhjell (SV), Liv Signe Navarsete (Sp), Sigbjørn Johnsen (Ap) og Einar Øverenget (filosof).

Her er tabellen jeg brukte for å telle opp hvilke spørsmål som innehold premisser, hvorvidt de kunne angripes, og i hvilken grad de faktisk ble angrepet.

Denne artikkelen er en utvidet versjon av en kronikk publisert i
fagbladet Journalistens papirutgave fredag 8. mars 2013.

One thought on “ABC 2.0: De angriper spørsmålene våre

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.