Vær varsom med Marte Krogh

Et lite stykke Twitter i dag.
Et lite stykke Twitter i dag.

Vær varsom-plakaten pålegger oss å ikke utnytte andres sviktende dømmekraft. Twitter er nådeløs mot folk med sviktende dømmekraft. Gjør det at vi må tenke nytt når vi intervjuer folk?

Marte Krogh er hjemmeværende mor, filoinist og noe magasinet Mamma velger å kalle fashionista. Hun er intervjuet av bladet apropos at hun er mor og er et kjent navn.

Men det er hva hun sier i intervjuet med Mamma som har satt fyr på Twitter i dag.

Krogh har barn med rikingen Jan Haudemann Andersen, også kjent som en litt bråkjekk machomann som har sagt han nekter å trille barnevogn. Og så snakker hun om rollen som småbarnsmor. Problemet er bare at hun altså er hjemmeværende, at hun har rik mann og at hun i tillegg har au pair. Og at hun bruker ordet selvfølgelig når hun forteller om venninene sine som har vaskehjelp.

Her er noen sitater fra saken i Mamma. Først om kvinner som gir opp trening når de får barn:

– Det tror jeg ikke er sunt. Kroppen har enda mer behov for trening når man blir eldre. Man må bare ta seg sammen.

Om å ha au pair selv om hun er hjemme med barnet og ikke jobber:

Mange av venninnene mine har ikke hjelp, eller, de har selvfølgelig vaskehjelp, men ikke hjelp med babyen. Jan har jo alltid hatt hjelp i huset, han er vant til det.

Om å falle for en styrtrik machomann:

– Jeg faller ikke så lett for gutter. Jeg liker menn som er menn og jeg liker at det er forskjell på menn og kvinner.

Vær varsom
Det skal selvsagt være lov for Mamma å gjøre intervjuer som dette. Det er også rimelig å anta at en såpass medievant dame forstår hva hun sier og hvordan det kan virke på den jevne leser. Altså hva den jevne leser måtte tenke. Men jeg er usikker på om Marte Krogh hadde forutsett den massive skyllebøtta som i dag kom på Twitter og sikkert på mange Facebook-vegger. Og det er det som gjør at vi kanskje må tenke litt nytt når det gjelder Vær varsom-plakatens pkt. 3.9. Der heter det:

Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft.

Dette er den paragrafen vi journalister tenker på når vi litt hovent sier at folk bør “beskyttes mot seg sjøl”. Den brukes sjelden, (én fellelse i 2011-2012) og skal neppe benyttes mye i forbindelse med folk som Marte Krogh og andre som til en viss grad lever av å være i avisa. Ofte er det mindreårige eller folk i ubalanse som kan få beskyttelse av dette punktet i plakaten.

Så hvorfor er den interessant i denne sammenhengen? Marte Krogh er på ingen måte mindreårig, og det er ikke noe som tyder på at hun er i ubalanse. Men les det hun skriver om hvordan hun reagerte den gangen mannen hennes ble sitert på dette med å trille barnevogner:

Og selv om mye preller av, må hun innrømme at det var grusomt å lese alle kommentarene på nettet når trillediskusjonen raste som verst. – Jeg var gravid og hadde ikke noe filter. Jeg synes det er ille hva folk kan få seg til å skrive om noen de ikke kjenner. De prøvde jo bevisst å såre meg. Det er vanskelig å beskrive hvor vond den følelsen var, og det var et sjokk å oppdage at bortsett fra venner og familie, er det svært få mennesker som vil oss godt.

Grusomt. Ille. Vond. Sjokk. Dette er ord hun bruker om opplevelsen hun hadde forrige gang hun og hennes familie var tema. Og nå er hun der igjen, altså. Det kan selvsagt være at hun er herdet og ikke bryr seg. Men jeg tror ikke det. Antakelig forstår hun ikke virkningen av sine uttalelser. Hun har sviktende dømmekraft. Og sånne skal vi journalister altså være varsomme med.

Tilleggsbelastning
Da Vær varsom-plakaten sist ble oppdatert i 2007 var ikke Twitter rare greiene. Facebook var heller ikke det det er i dag. Vi som intervjuet folk kunne stort sett kontrollere om folk skulle debattere under artiklene våre, og fjerne de drøyeste utfallene. Vi hadde kontroll.

I dag representerer sosiale medier en betydelig tilleggsbelastning for folk som dummer seg ut i media. Det er en belastning som ikke lar seg kontrollere av noe medium, og

Så hva skal vi gjøre? Skal vi si at det er umulig å vite hva som setter fyr på Twitter, og toe våre hender? Eller skal vi forklare intervjuobjektene nøye hva de risikerer ved å komme med visse uttalelser. Og dermed risikere kjedelige og trygge utsagn?

Skal vi vente at de forstår at 2013 er nye tider og at that’s just life in the big city?

Jeg mener ikke at Mamma verken skal klages inn i PFU eller fordømmes i denne sammenhengen. Men jeg er helt sikker på at kraften i de sosiale mediene gjør at vi som intervjuer andre mennesker må ta nye hensyn.

Jeg er ikke ferdig tenkt.

Ettertekst: Jeg skulle selvsagt lenket også til Mammas egen oppfølgingsartikkel. Herved gjort.

7 thoughts on “Vær varsom med Marte Krogh

  1. Du er inne på en viktig problemstilling her. Når denne saken nå er en av de mest delte på VG Nett noen gang, og kommentarfelt og sosiale medier flommer over, er det tydelig at portrettet vårt med Marte Krogh har truffet en knapp som utløser noe langt mer enn irritasjon over at hun sier at man bør trene mer og at hun har au pair og rik mann.
    Jeg er helt enig med deg i at dette er et utgangspunkt for en diskusjon om medieetikk, men mener det er helt feil vei å gå å trekke inn Vær varsom plakaten 3.9 i denne sammenheng. Her dreier det seg om diskusjonene som foregår i kommentarfeltene (som det er mulig å regulere), men ikke minst den store diskusjonen i sosiale medier, som ikke skal reguleres. Her mener jeg at folk må ta ansvar for hva de selv sier om andre mennesker slik at det ikke tipper over til mobbing, slik det til dels har gjort i dette tilfellet.
    Det er viktige spørsmål du stiller om hva dette gjør med hvem vi intervjuer og hvilke spørsmål vi stiller, eller ikke tør stille av frykt for reaksjonene fra de store hordene i sosiale medier. Jeg vil gjerne høre mer når du har tenkt ferdig.

  2. Neida, vi kan ikke bruke VVP på uregulerte medier som Twitter. Mitt poeng er at vi som publiserer under VVP kanskje må betrakte 3.9 på en annen måte i og med at vi nå har sånne voldsomme utfall på sosiale medier. Med trykk på _kanskje_.

  3. Hvis man ser effekten av disse uttalelsene ser man hvordan man lett kan provosere på seg nasjonen Norge. Dette har vært en gullgruve for magasinet mamma, og det har vært en gullgruve for Marthe Krogh som jo lever av navnet sitt.

    Dette handler nok en gang om hvordan vi normenn er og hva vi lar oss provosere av. De som nekter for at dette har med Jantelov og misunnelse å gjøre, kan kysse meg bak. Dette handler om at en person med et annet (bedre) utgangspunkt enn de fleste har sagt noe som de vet egentlig er sant. Altså at man må ta seg sammen og komme i gang med treningen for sin egen del. At man må ta seg tid til det. Uansett utgangspunkt. Men det er VI som bestemmer hvem som skal få lov til å si disse tingene som er sagt i beste mening. Vi som har makta til å fyre løs via sosiale medier og nyter det hver gang vi kan jekke ned finansfruer eller pene mennesker som tror de er noe, eller har det bedre med seg selv enn vi selv har det.

    Vi synes det er OK med fine tittler men de må også godkjennes av horden som sitter ved tastaturene. En slanke ekspert må være slank, en Daterådgiver må være i ett lykkelig forhold. osv osv. Slike kvinner som bare har fått servert ting på sølvfat har ikke lov til å uttale seg! Sånn er det bare.

    1. Bør magasiner begynne å ta hensyn til hylekoret Norge nå som de har fått opp øynene for hva som provoserer dem? Ikke utnytte denne hemmeligheten som har bitt kjent?

    2. Du høres litt bitter ut.

      Personlig synes jeg det er veldig greit å forholde seg til folk som har faglig tyngde når jeg oppsøker en tjeneste. Jo mer erfaring og bakgrunn innen et felt, jo mer troverdighet. Når jeg går til legen vil jeg gjerne at han skal være spesialist. Når jeg går inn i en elektrobutikk vil jeg helst ha en erfaren selger. Og når jeg vil ha råd fra andre, oppsøker jeg helst noen som kan sette seg inn i situasjon. Jeg hadde nok ikke oppsøkt Marte Krogh.

      Selv om du selv mener deg rammet av janteloven, trenger det ikke jantelov og misunnelse være beveggrunnen når andre tar valg eller uttaler seg.

      1. Så helt utrolig enkelt å beskylde folk for bitterhet hver gang deres meninger går en på klingen.

  4. Så helt utrolig enkelt å beskylde folk for å være misunnelige hver gang en kjendis som sier noe dumt (og som tilfeldigvis er pen) utsettes for kritikk.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.