Giskes lure smil

Trond Giske under intervjuet med Arill Riise. Skjermdump: tv2.no

Trond Giske klarer nesten ikke å skjule smilet sitt. Han har nettopp fått et spørsmål fra TV 2, og han vet akkurat hvordan han skal komme seg unna.

Mandag hadde TV 2 et intervju med næringsminister Trond Giske. Det finner du her.

Bakgrunnen for intervjuet finner du i denne saken.

Kortversjonen er at TV 2 mandag kveld kunne fortelle at Trond Giske hadde krevd at hans gode venn Tore O. Sandvik skulle inn i styret i Telenor. TV 2 kjørte en lengre sak uten åpne kilder der dette var den sentrale påstanden.

Så kom intervjuet etterpå, og nyhetsanker Arill Riise startet med å spørre Giske:

– Hvilke vurderinger gjorde du da du muntlig krevde at din nære venn Tore O. Sandvik skulle inn i styret i Telenor?

Det er idet Riise stiller dette spørsmålet jeg synes jeg kan se et lurt smil stryke over Giskes ansikt. Giske er en erfaren mann, og han forstår der og da hvordan han skal komme seg unna dette. Han skal bestride premisset for saken. Nemlig premisset om at han hadde “krevd” noe som helst.

Premisser
Dette er en klassisk situasjon. Du har research, du har sak og du har intervjuavtale. Nå gjenstår bare å få intervjobjektet til å tilstå at han har feil og du har rett. Men det er en krevende øvelse, for det er så mye som kan gå feil.

I kursene jeg holder for kolleger, er det ett poeng som er viktigere enn noe annet, nemlig: RENE SPØRSMÅL ER GODE SPØRSMÅL.

Hva mener jeg med rene spørsmål? Jo, det er spørsmål som først og fremst ikke er ledende, doble, påståelige eller inneholder feil. Og så er det viktig å huske på hvilke premisser du legger inn i spørsmålet.

En enkel feil
I det aktuelle eksemplet spør Riise først om hvilke vurderinger Giske gjorde. Men Giske nekter å godta spørsmålet, siden det baserer seg på premisset om at han skulle ha krevd plass til Sandvik.

Etter min mening er dette enkelt og greit en intervjuteknisk feil. Skal du legge inn et sånt premiss, så må det være ubestridt. Hvis ikke, så ser vi hva som skjer utover i intervjuet. Riise blir tydelig irritert, og går faktisk over til å argumentere. Da er det ikke lenger et intervju, da er det en diskusjon.

Som journalister kjenner vi oss igjen i dette. Vi gjør alle sånne feil. Men det er forsmedelig når de kommer akkurat når vi skal sette stjerna på treet.

Endrer premisset
Så etter Giskes svar, spør TV 2s Riise:

– Nekter du på at du muntlig spilte inn Tore O. Sandvik som styremedlem i Telenor?

Plutselig er premisset endret. Nå handler det om at Giske spilte inn Tore O. Sandviks navn. Og da er egentlig Giske på tørt land. For han er næringsminister i en regjering som eier 54% av Telenors aksjer. Da er det jo legitimt å spille inn navn i en styrekabal. SÅ kan vi selvsagt diskutere  det tette båndet mellom Giske og Sanvik. Men det er også helt legitimt for Giske å la være å kommentere hvilke navn man har hatt oppe til diskusjon.

Deretter utvikler intervjuet seg til å bli en kamp for å få Giske til å svare på om han spilte inn Sandviks navn. Og det er veldig enkelt for Giske å avfeie dette spørsmålet med at man ikke diskuterer sånt offentlig. Innimellom trekker han også fram det forrige premisset – om at han skulle ha krevd å få inn Sandvik, for dette er noe han kategorisk kan avvise.

Så ender intervjuet opp i en situasjon der Giske får samme spørsmål flere ganger, og selv om det sikkert er litt ubehagelig, så kan han relativt lett nekte å svare på det ved å henvise til spillereglene i næringslivet.

En annen mulig løsning
Gjort er gjort og spist er spist, men skal man først være etterpåklok, så kan man jo forsøke å antyde hva som kunne vært gjort annerledes.

Jeg mener vi må se på forholdet mellom de to premissene som ligger til grunn. Jeg tror at hvis TV 2 hadde hoppet over dette med krav og gått rett til spille inn, så kunne intervjuet vært mer fruktbart.

Da kunne det nemlig dreid seg om det som jeg tror er realiteten, nemlig at en innspill fra en næringsminister godt kan oppfattes som et krav selv om ministeren ikke mener det slik.

Så kunne vi fått et intervju om det og ikke en litt irritert debatt om ordbruken til TV 2.

Riise er forsåvidt inne på det en kort stund når han – åpenbart litt harm – forteller Giske at TV 2 har svært sentrale kilder på at han har “gjort ting som har blitt opplevd som press”. Men det blir ikke noe mer enn en påstand i intervjuet, for deretter spør han igjen om Giske har spilt inn Sandviks navn. Og så er det på’an igjen…

Et norsk Paxman-intervju
Det er selvsagt et stykke igjen til Jeremy Paxmans berømte/beryktede intervju med Michael Howard på BBC, selv om Riise gjentar spørsmålet sitt flere ganger. Paxman stilte det samme spørsmålet 12-14 ganger litt avhengig av hvordan du teller. Du kan se det her. Det er ålreit underholdning, om ikke annet:

Norgesglasset
På NRK P1 tidligere i dag ble jeg intervjuet om dette intervjuet (postmoderne og meta, ikke sant?). Det er dessverre sånn at radioarkivet vårt på nrk.no ikke tilbyr opptak for tida, så jeg tok en frekkis og la ut intervjuet på Soundcloud:

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.