Hvorfor ble Jarstein sur?

Sur Jarstein. Skjermdump: tv2.no

Etter 2-1-seieren over Slovenia i kveld ble landslagskeeper Rune A. Jarstein intervjuet av TV 2.

Reporter Harald Bredeli rakk bare et par spørsmål, så ble Jarstein sur og gikk sin vei.

Skal vi se litt på hvorfor? Det handler om premisser og det handler om tvang. Og om makt og motstand.

Jeg vet ikke hva som foregår inni hodet på en keeper etter en kamp der Norge vinner med syltynn margin. Men jeg tror jeg kan forsøke å sette meg litt inn i en situasjon der du har fått et baklengs etter å ha gitt en retur. Selv mener du kanskje du gjorde det du kunne, men alle vet at keeperen fort får skylda for baklengsmål…

Så etter kampen møter du en reporter som stiller følgende spørsmål:

– Var du kanskje den som var enda gladere enn John Arne Riise for at John Arne Riise skåra det målet på slutten slik at det ble 2-1?

Hva ligger i det spørsmålet? Jo det ligger en voldsom ladning der. Det er nemlig ikke et enkelt spørsmål om han er glad eller hvor glad han er. Ikke en gang det klassiske “hva føler du nå?”.

Nei, i spørsmålet ligger et underliggende premiss, nemlig at det var jo din feil, Rune, at vi fikk det målet mot oss, og derfor er du vel ekstra glad nå?

Premiss
Jarstein, lukter selvsagt dette premisset lang vei. Han har kanskje forberedt seg på det også, men gir uttrykk for at han ikke helt skjønner.

– Hvorfor det, sier han. Kanskje litt tverr. I alle fall signaliserer han at han ikke forstår bakgrunnen for spørsmålet. Han aksepterer ikke det underliggende premisset.

Så følger flere spørsmål som har som utgangspunkt at han ikke gjorde noen god jobb da han slapp inn 0-1-målet. Jarstein blir til slutt irritert og går sin vei midt i intervjuet.

– Dumme spørsmål. Jeg gidder ikke, sier Jarstein.

Nå skal det sies at jeg mener Jarstein burde kunne svart på spørsmålene uten å bli sur. Og i hvert fall uten å gå. Så dette er ikke noe forsvar for en tverr landslagskeeper. Men det er et forsøk på å analysere hva som skjer og hvorfor det går som det går.

Etter min meningen er det premisset som antente situasjonen.

Tvang
Hvorfor er det en risikosport å legge inn premisser i intervjuspørsmål? Jo fordi et premiss er en påstand eller et faktum som man forutsetter at man er enige om. Dersom det er tilfelle, så er det greit. Men dersom man ikke er enige, da blir det fort en krangel om selve premisset.

Mer dramatisk for intervjuet er det når premisset er implisitt, altså at det legges til grunn uten at intervjuobjektet egentlig har hatt muligheten til å vurdere eller kommentere det. For da oppstår en tvangssituasjon. Du som intervjuer forsøker å tvinge intervjuobjektet til å akseptere premisset ved å hoppe over det – ta det for gitt.

Når du setter folk i en sånn tvangssituasjon, da blir det ubehagelig. Mange holder ikke hodet kaldt i en sånn situasjon. De kan reagere på mange vis. Noen blir sinte, noen gir svar som ikke henger på greip. Andre snur seg og går.

Intervjuobjektet kan føle at intervjueren har brukt makt, og kanskje en makt som ikke er legitim. Et slags maktovergrep, kanskje? I slike situasjoner er det vanlig at det ytes motstand.

Som intervjuer må du spørre deg selv om en sånn maktbruk gagner intervjuet ditt. Er det viktig for deg å få opp temperaturen? Er det provokasjon du ønsker?

Kanskje ikke…

Etablere premisset først
Kunne intervjuet vært gjort annerledes, og likevel vært et kritisk intervju som avkrevde Jarstein en vurdering av hva som skjedde ved 0-1?

Jeg tror det.

Her er et tenkt eksempel: – Jarstein, det ble jo 2-1 til slutt her. Hvordan vurderer du din egen innsats i kampen? I dette spørsmålet ligger et premiss det ikke går an å reagere mot. Det er til og med et premiss som ligger helt oppe i dagen. Det ble vitterlig 2-1. Ikke noe er skjult. Ikke noe er farlig. Jarstein kan konsentrere seg om å vurdere egen innsats. Så kunne intervjueren gått videre og spurt mer konkret om innsatsen på 0-1-målet.

– Noen mener du burde tatt den ballen eller slått den unna. Hva sier du til det?

(- Svar fra Jarstein)

– En tabbe, sier våre kommentatorer. Hva sier du til det?

Man kan jo aldri vite, men jeg tror ikke dette ville skapt like mye irritasjon, og jeg tror ikke Jarstein ville gått sin vei.

Se video av intervjuet her. (tv2.no)

Farlig
Uten sammenlikning for øvrig, så kan det være direkte farlig å legge inn påstander eller premisser i et spørsmål til en idrettsutøver. Eller skal vi si “idrettsutøver”. Se bare her:

2 thoughts on “Hvorfor ble Jarstein sur?

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.