Hvorfor ble Jarstein sur?

Sur Jarstein. Skjermdump: tv2.no

Etter 2-1-seieren over Slovenia i kveld ble landslagskeeper Rune A. Jarstein intervjuet av TV 2.

Reporter Harald Bredeli rakk bare et par spørsmål, så ble Jarstein sur og gikk sin vei.

Skal vi se litt på hvorfor? Det handler om premisser og det handler om tvang. Og om makt og motstand.

Continue reading “Hvorfor ble Jarstein sur?”

Hvorfor?

I intervjuer kan det ofte være bra å vente med spørsmålet “hvorfor”. Årsaken så vi i kveldens Skavlan på NRK1.

Som vanlig var reporter Niklas Källner ut på gata for å snakke med folk. I dag var temaet “dåp”, og Källner spurte om folk hadde døpt sine barn.

Om de svarte ja, kom oppfølgingsspørsmålet med en gang: “Hvorfor?”

Overrumpling

Niklas Källner doing his thing

Det var åpenbart at dette spørsmålet overrumplet folk. Ikke så rart, kanskje, og poenget var sikret: Folk er lite bevisste i religiøse spørsmål. De forholder seg til tradisjon og har ingen dyp analyse av teologien i det hele. Fair enough.

Og Skavlan er et underholdningsprogram (vel – det ligger sikkert midt i mellom der et sted, men det er ikke poenget her…) og det er god underholdning å se folk bli litt satt ut på en jovial og ufarlig måte.

Stemning
Men hva om du i dine intervjuer gjør det uten at du egentlig mener det? At du gjør folk ukomfortable? Kan det hende det skaper en stemning du ikke vil ha? Nok en gang – Källner var åpenbart ute etter akkurat dette – men det er ikke sikkert det gagner ditt intervju i en annen situasjon. Derfor er det viktig å huske at spørreordet hvorfor er et spesielt ord.

Hvorfor er et ord som avkrever forklaring eller forsvar. Det kan gi folk en følelse av å sitte på tiltalebenken. Og det er ikke sikkert det er det du vil. (I didn’t expect the Spanish inquisition! – Nobody! expects the Spanish! In! Qui! Sition!)

Tiltalebenken
Eller kanskje er det akkurat det du vil? Men kanskje ikke med en gang? Kanskje du ønsker at intervjuet skal flyte greit en stund før du ber om en forklaring. Så har du i alle fall noen minutter på teipen før intervjuobjektet trekker seg inn i skallet sitt…

Den kanadiske intervjuguruen John Sawatsky anbefaler at vi bruker hva før hvorfor når vi intervjuer. Han sammenlikner det med en avhørssituasjon, og mener det er fair at folk får komme med sin egen versjon før de blir avkrevd en forklaring.

– No, I’ve been in Germany
Men apropos Niklas Källner, reporteren hos Skavlan. Han begikk en gang et intervju (totalt irrelevant i forhold til denne artikkelen, men sånn er det når man er sin egen redaktør…) med Lou Reed.

Lou Reed er kjent for å hate intervjuer. Eller kanskje han elsker dem på et slags sadistisk vis? I alle fall er han kjent for å få svetten til å fosse nedover ryggen på journalister han møter.

Noen synes sikkert det er kult – han er jo Lou Reed, goddammit, det er en del av pakka – men jeg er vel rimelig sikker på at Niklas Källner ikke hadde det så kult under dette intervjuet:

Intervjuing om intervjuing. Eller: P2 i dag

I formiddag var jeg gjest i Ekko på NRK P2 sammen en en ekspert på politavhør, Trond Myklebust.

Programmet kan du høre om igjen her.

Vi snakket om intervjuteknikk, og det var spennende å møte Bildeet annet fags innstiling til verktøyet vi deler, nemlig det å hente ut informasjon fra andre mennesker ved hjelp spørsmål.

Politiinspektør Myklebust kunne fortelle meg (ute på gangen før vi begynte) at de færreste har bestemt seg for om de vil tilstå eller nekte før politiavhøret er i gang. Jeg synes det sier mye om hva vi kan oppnå i løpet av et intervju.

Med de rette spørsmålene kan vi få folk til å åpne seg, fortelle og gi mer av seg selv enn det de trodde de kunne.

For en P1-person som meg var det morsomt å få et drøyt kvarter til rådighet. Likevel gikk selvsagt tiden forferdelig fort og jeg tenker litt på hvordan det da må være for dem som settes inn i et studio for å gjøre rede for en sak i løpet av to minutter. Det er sunt å se den siden av saken innimellom.

Programleder for Ekko, Mona Myklebust, er også en av de beste intervjuerne NRK har, så det var i det hele tatt veldig stas.

ABC for intervjuet

Visste du at du blir møtt med innøvde knep når du intervjuer? Politikere, næringslivsfolk og andre som vil selge et budskap vrir seg ofte unna spørsmålene du stiller. Men nå kan du gjennomskue triksene.

Du kjenner følelsen ikke sant? Du har informasjonen, og du har intervjuobjektet og du har spørsmålene klare. Du spør, og de svarer. Men de svarer egentlig ikke på det du spør om. Det kan hende du oppdager det underveis (frustrerende) eller først når du kommer hjem og skal lage saken (frustrerende x 1000!).

Eksempel på ABC i bruk. Sånn cirka.

Sjansen er stor for at du har gått i fella. ABC-fella.

ABC er et enkelt sett regler som PR-rådgiverne lærer bort til dem som vil betale for det.

Tre bokstaver

Settet med regler er fiffig navngitt – ABC – enkelt og grunnleggende, liksom? Joda, det er nok enkelt å bruke det, men det mest forstemmende er hvor enkelt vi journalister lar oss dupere av det.
De tre bokstavene, ABC, står for
  • Acknowledge
  • Bridge
  • Communicate (hos noen: Control)

ABC dreier seg om stukturen i svarene de skal gi når journalister spør. Først skal de anerkjenne at det er stilt et spørsmål. (Acknowledge). Så skal de lage en overgang til de de ønsker å snakke om. (Bridge). Til slutt skal de kommunisere så det føyker etter. (Communicate). Eventuelt kontrollere temaet, det går for det samme. (Control).

Spin

ABC er selvsagt ikke noe nytt. I boka Be Your Own Spin Doctor (Politico’s 2005), skriver Paul Richards i kapitlet Ingnore the question at tidligere statsminister i Storbritanna, Harold Wilson

(…) aldri gikk i TV-studio for å svare på spørsmål. Spørsmålene var bare noe irrelevant han måte høre på (…) Han hadde bestemt seg for hva han skulle si – budskapet han ville kommunisere til folk som så på, og deretter sa han det han hadde tenkt å si, uansett hva spørsmålene var.

“Harold Wilson vant fire valg”, avslutter Richards lakonisk.

Wilsons motstander, den konservative Edward Heath er i samme bok sitert omtrent som følger:

Du må være klar på hva du vil si, for han som intervjuer deg vil alltid ha deg til å snakke om noe annet.

I eksemplet Wilson står vi nok overfor en politiker som ikke engang bry seg med A og B, men dundrer løs på C så fort han kan. Andre er ikke så brautende, de går gjerne innom B og B først. Og de lærer det på kurs

ABC i bruk

Det er ikke bare toppolitikerne som bruker ABC under intervjuene med. deg. Du kan like gjerne møte dem når du intervjuer en lærer på barneskolen. Kanskje har læreren vært på dette kurset hos Utdanningsforbundet? (PDF-fil)

I presentasjonen som er brukt til kurset finner vi spesielt to interessantefoiler:

Hentet fra Utdanningsforbundets foredrag
Hentet fra Utdanningsforbundets foredrag

Bli derfor ikke overrasket om du møter ABC-teknikken i hverdagsintervjuene dine. Er du da forberedt?

Du er i alle fall bedre forberedt når du kan gjenkjenne triksene.

Senere skal jeg skrive om hvordan vi som journalister kan jobbe for å minimere kraften i ABC-taktikken, kanskje til og med nøytralisere den.

Men det blir ikke i kveld.

Mer om sommerkonferansen i Kristiansand

Jeg påpeker åpenbart et spørsmål i en tekst. Foto: Audhild Haugeberg

Jeg holdt kurs i intervjuteknikk på Sommerkonferansen til Agder journalistlag i Kristiansand 24. august.

Jeg måtte reise fra byen etter at jeg selv var ferdig, men det var åpenbart mye på programmet som hadde vært interessant å følge.

Du kan jo selv se referatene fra konferansen.

Vær grei – tenk fort

Det finnes mange bøker om intervjuteknikk. Jeg skal sikkert komme tilbake til flere av dem, men det er ikke alle som er så underholdende.

Derfor er det gøy å kunne anbefale nettopp en morsom bok om intervjuteknikk.

Boka heter HOW TO INTERVIEW DOCTOR WHO, OZZY OZBOURNE AND EVERYONE ELSE og er skrevet av Jason Arnopp. Arnopp har skrevet for blader som Kerrang! Q, men ser ut til å ha lagt journalistjobben på hylla. Like fullt –  han har altså produsert denne boka, der han kommer med mange historier og noen tips. Jeg skal nøye meg med å liste opp tipsene her: 

JASON ARNOPPS FEM TIPS FOR Å INTERVJUE BEDRE

  • Vær interessert i folk
  • Lær deg å lytte
  • Vær grei
  • Tenk fort
  • Skriv godt

Så er det enkelt å innvende at dette er tips som kanskje ikke kan følges rett ut fra boka. Hva betyr det for eksempel å “skrive godt”? Er det gjort i en håndvending? Selvsagt ikke.

Og som representant for dem som er litt trege i toppen innimellom må jeg inrømme at tipset om å tenke fort kanskje heller ikke er noe man bare kan trylle fram fra den bunnløse sekken av positive personlige egenskaper. 

Så tipsene skal nok heller ses på som erfaringer man gjør seg i bransjen. Det er klart du kommer langt ved å være interessert og flink til å lytte.

Så hvordan arter dette seg for deg i praksis? Hvordan viser du at du er interessert? Hvordan jobber du for å bli en bedre lytter?