Et bredt og sammensatt spørsmål

Vi er helt på tampen av pressekonferansen til 22. juli-kommisjonen. NRK, TV 2 og BBC spør ikke mer. Byåene har fått sitt og Svenska Dagbladet har spurt Guri Hjeltnes om niende april 1940. Det ser ut til at reportere har begynt å forlate salen. Først da, 43 minutter etter at spørsmålsrunden startet, kommer et kritisk spørsmål til kommisjonen selv.Det er Kjetil Stormark som spør om kildetilfanget.

Day after Oslo bombingInntil da har kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv fått spørsmål om hva hun mener og hva hun har funnet. Og hun har forklart, utdypet og vurdert. Ikke på noe tidspunkt signaliserer verken hun eller noen av de andre kommisjonsmedlemmene at de er presset eller må forsvare noe. Snarere tvert i mot – de som sitter på podiet er vel snart de eneste som ikke gjorde noe galt 22. juli. Dette er deres dag.

Jeg har logget alle spørsmålene som ble stilt på pressekonferansen mandag 13. august. Det har jeg gjort fordi vi vet at spørsmålene som stilles er avgjørende for svarene vi får.

Selvsagt ble det stilt noen fine spørsmål. Peter Talos fra NTB var god:

– Dere har få anmerkninger til helsevesenets innsats 22. juli mens dere har mange anmerkninger til politiets innsats og praktisering av eget regelverk. Hva er det, slik dere ser det, som skiller disse to etatene på så fundamentalt vis?

Hvorfor er dette spørsmålet så bra? Jo, det er forholdsvis kort. (Det lengste på pressekonferansen klokket inn på et minutt og seks sekunder). Det har et uomtvistet premiss. Et eneste spørsmål, åpent formulert med spørreordet hva. Det er ingen tvil om hva Talos spør om, det er ingen premisser å angripe. Gjørv kan ikke velge seg noen del to av spørsmålet, og det er relevant for temaet Talos ønsker å belyse – forskjellen på politi og helsevesen 22. juli.

Andre spørsmål var lange og innfløkte. Her er et eksempel fra en annen reporter:

– Dere snakker om uakseptabel tidsbruk der i forhold til de første delen av politiaksjonen på Utøya der. Dere snakker om ressurser som ikke fant hverandre og beskriver dette sambandsproblemene man har. Jeg fanget ikke opp om dere sa noe spesifikt om denne skyting…  altså instruksen om… om skyting pågår eller hva man kaller det.  Kan du si noe mer om det, sier du noe om det, er det behov for å skjerpe den, eller er det på en måte utøvelsen eller tolkningen av den som er problemet der hvis… ja?

Jeg har vært velvillig og satt spørsmålstegn til slutt, for det kan diskuteres om det er et spørsmål eller om det bare er en setning som opphører. Et upresset, lettet og velvillig panel kommer journalisten til unnsetning. Kommisjonssekretæren skyter hjelpsomt inn:

– OK. Spørsmål om “skyting pågår”.  

Mange norske journalister har fått opplæring av den kanadiske intervjuguruen John Sawatsky. Han lærte oss å stille presise, enkle, åpne spørsmål uten overlessing eller premisser som kan angripes og avfeies.

Jeg har sett på de 24 spørsmålene som ble stilt under pressekonferansen med et Sawatsky-analytisk blikk. Jeg har kommet til at to, kanskje tre eksempler tilfredstiller kravene Sawatsky setter til et godt spørsmål. Resten er doble, triple, overlessede, ladede, ja/nei-insisterende eller uten spørsmål.

Et av dem får Gjørv til å utbryte:
– Det var et bredt og sammensatt spørsmål.

Altså det motsatte av presist og enkelt.

Denne gangen skjedde det med en velvillig og hjelpsom kommisjon som gjerne ville informere best mulig. Neste gang møter vi en tverr og glatt type med mye å skjule.

Publisert i fagbladet Journalisten 24. august 2012

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.